KORT SVAR
Motorvei er ikke en veitype, det er et skilt. Skilt 502 «Motorveg» slår på trafikkreglenes motorveiregler, og de sier fire ting: bare motorvogn eller vogntog som lovlig kan kjøres i minst 40 km/t får være der, moped er utestengt uansett, rygging og vending er forbudt, og det er forbudt å stanse. Alle fire gjelder også på inn- og utkjøringsveiene, og det er akkurat der folk oftest tar feil.
Skiltet, ikke asfalten, avgjør hvilke regler som gjelder
Verken vegtrafikkloven eller trafikkreglenes definisjonsparagraf definerer hva en motorvei er. Det gjør skiltforskriften.
En bred vei med midtdeler og planskilte kryss er ikke en motorvei før skilt 502 står der. Skiltforskriften sier det rett ut: skilt 502 «Motorveg» angir at trafikkreglenes bestemmelser om motorvei gjelder fra skiltet. Det er skiltet som slår reglene på, og et annet skilt som slår dem av igjen.
Det er også grunnen til at motorveiskiltene er blant de få skiltene der det er Vegdirektoratet, og ikke Statens vegvesen regionalt, som treffer vedtaket om å sette dem opp eller ta dem ned. Reglene de utløser er for inngripende til å avgjøres lokalt.
502 «Motorveg»
Gjelder fra skiltet og fram til skilt 504 «Slutt på motorveg», til skilt 503 «Motortrafikkveg», eller til krysset mellom avkjøringsveien fra motorveien og en vei som ikke er motorvei. Merk det siste: du er innenfor reglene helt til rampen munner ut i vanlig vei.
503 «Motortrafikkveg»
Samme oppbygning: gjelder til skilt 505 «Slutt på motortrafikkveg», til skilt 502 «Motorveg», eller til krysset der avkjøringsveien møter vanlig vei. Motortrafikkveien har ofte bare ett felt i hver retning og møtende trafikk uten midtdeler, men trafikantforbudet og forbudene mot rygging, vending og stans er nøyaktig de samme som på motorvei.
Rampen teller
Både trafikantforbudet, ryggeforbudet og stansforbudet er skrevet slik at de gjelder «på motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg» til dem. Rampen er ikke en pause fra reglene, den er en del av dem.
40 km/t er inngangsbilletten
Trafikkreglene slipper ikke inn kjøretøy etter navn, men etter hvilken fart de lovlig kan holde.
På motorvei og motortrafikkvei, og på inn- eller utkjøringsveien til dem, må det bare foregå trafikk med motorvogn eller vogntog som lovlig kan kjøres med minst 40 km/t på vannrett vei. Vegdirektoratet kan gjøre unntak i enkelttilfeller, men det er en snever åpning som ikke angår vanlig kjøring.
Legg merke til ordet «lovlig». Det er ikke nok at kjøretøyet fysisk kan presses opp i 40. Er det konstruert eller registrert for mindre, faller det utenfor. Dette er også grunnen til at spørsmålet «kan traktoren min kjøre på motorveien?» ikke har ett svar: det avhenger av traktoren, ikke av klassen på førerkortet ditt.
I tillegg har trafikkreglene en egen setning som ikke handler om fart i det hele tatt: moped må ikke kjøres på motorvei eller motortrafikkvei. Den gjelder absolutt, og den gjelder alle mopeder.
Mopedbilen er også en moped
En firehjuls moped, altså mopedbilen i klasse AM147, regnes som moped i kjøretøyreglene. Forbudet treffer den like fullt som en scooter, selv om den har karosseri og ratt. Alt om hva mopedbilen faktisk får kjøre på, står i guiden alt om mopedbil.
Påkjøring: vikeplikten er din, hjelpeplikten er deres
Akselerasjonsfeltet er der de fleste misforståelsene om motorvei bor.
Å kjøre inn på motorveien er et helt vanlig kjørefeltskifte, og regelen for feltskifte er klar: den som vil skifte kjørefelt har vikeplikt for kjørende som befinner seg i feltet det skal kjøres inn i. Det er ingen egen motorveiregel som snur dette. Du har vikeplikt, også når feltet ditt tar slutt.
Men reglene stopper ikke der. Trafikkreglene har en egen bestemmelse om felt for fartsøkning, og den gir begge parter en plikt: du skal tilpasse farten din til trafikken i feltet du skal inn i, og de som kjører i det feltet skal lette utkjøringen din fra akselerasjonsfeltet. Å bli liggende i 60 nederst på rampen og håpe på et hull er derfor ikke bare upraktisk, det er å la være å gjøre din del av jobben.
Ut igjen fungerer det motsatt vei: skal du forlate veien, skal du snarest mulig kjøre inn i feltet for fartsreduksjon der det finnes. Farten skal ned i retardasjonsfeltet, ikke i kjørefeltet du forlater.
Flettereglen gjelder ikke her
Regelen om at farten skal tilpasses gjensidig og at bilene kjører vekselvis, gjelder når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres, altså der to felt blir til ett. Et akselerasjonsfelt er ikke et vanlig kjørefelt. Der er det feltskifteregelen som gjelder, og vikeplikten er din. Å kreve annenhver bil oppe fra rampen er en av de vanligste feiloppfatningene om motorvei.
Se, tilpass farten, blink, sjekk blindsonen, gli inn. Vikeplikten gjør ikke at du skal komme sakte, den gjør at du skal komme i riktig fart og på riktig sted.Fart, plassering, avstand og forbikjøring
Ingenting av dette er spesielt for motorvei. Det er de vanlige reglene, brukt i høy fart.
Motorvei har ingen egen fartsgrense. Grensen står på skilt 362 «Fartsgrense», og på norske motorveier er den typisk et sted mellom 90 og 110 km/t. Har du tilhenger på kroken, eller kjører du motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg, gjelder likevel 80 km/t på strekninger som er skiltet høyere enn 80. Reglene for det og unntakene fra dem er samlet i artikkelen om fartsgrenser.
Plasseringen følger hovedregelen om at høyre felt skal brukes når reglene ikke påbyr eller tillater et felt lenger til venstre. Venstre felt er til forbikjøring, ikke til å ligge i. Og avstandsregelen er strengere enn folk tror: avstanden til forankjørende skal være så stor at det ikke oppstår fare for påkjøring om den forankjørende saktner farten eller stanser, og så stor at en forbikjørende uten fare kan kjøre inn mellom dere.
Forbikjøring til høyre
Forbikjøring skal skje til venstre. Det ene unntaket som er praktisk på motorvei, er kø: er trafikken så tett at kjøretøyene opptar alle feltene i kjøreretningen og farten er bestemt av kjøretøyet foran, kan kjøretøy i ett felt kjøre forbi kjøretøy i et annet felt til høyre. Det gjelder når køen flyter ujevnt, ikke når høyre felt tilfeldigvis er tomt.
Rygging, vending og stans
Tre forbud som er absolutte fordi konsekvensen av å bryte dem er en påkjøring i full fart.
Rygging og vending er forbudt på motorvei og motortrafikkvei og på inn- eller utkjøringsvei til dem. Det er heller ikke lov å stanse de samme stedene. Bommer du på avkjøringen, er svaret alltid det samme: kjør til neste avkjøring og snu der. Noen minutters omvei er billig sammenlignet med å rygge på en rampe der farten inn er 80 eller mer.
Stansforbudet handler om frivillig stans. Får du havari eller må stoppe av nød, gjelder reglene om varsling ved nødstans i stedet: kom deg lengst mulig ut til høyre, ta på refleksvesten før du går ut av bilen, og sett varseltrekanten i god avstand bak kjøretøyet, om mulig minst 150 meter, slik at andre ser det i tide. Så venter du utenfor kjørebanen, helst bak rekkverket, ikke i bilen.
Feilen som gjentar seg
De aller fleste bruddene på disse forbudene starter med at noen oppdager at de tok feil avkjøring. Bestem deg på forhånd for hva du gjør når det skjer, så slipper du å ta avgjørelsen i det sekundet skiltet suser forbi.
Fart og avstand er hele motorveien
Reglene er få. Det som faktisk avgjør om motorveikjøring går bra, er om du har kalibrert hva farten koster.
I stoppedistanse-øvingen velger du selv farten inn i situasjoner med varierende føre og sikt, og ser etterpå hvor mange meter valget kostet. Tallene fra 80 og oppover er de som gjør avstandsregelen på motorvei forståelig i stedet for teoretisk. Bakgrunnen finner du i artikkelen om bremselengde og stoppelengde.
Vikepliktreglene som ligger under feltskiftet er forklart samlet i artikkelen om vikeplikt, og skal du kjøre motorvei i mørket, gjelder i tillegg alt i guiden til mørkekjøring.
Ofte stilte spørsmål om motorvei
Kilder og referanser
Artikkelen bygger på offisielle kilder fra norske myndigheter og fagfellevurdert forskning. For oppdatert informasjon, se publikasjonene direkte.
- [01]
- [02]
- [03]
- [04]
- [05]Læreplan for førerkortklasse B
Statens vegvesen
