KORT SVAR
Fartsreglene er tre lag. I bunnen ligger grunnregelen: farten skal alltid være avpasset forholdene, og du skal alltid ha full kontroll. Over den ligger de generelle grensene, 50 i tettbygd strøk og 80 utenfor, som gjelder der ingen skilt sier noe annet. Øverst ligger skiltene og de kjøretøybestemte grensene, som kan senke taket ytterligere. Lovlig fart er alltid det laveste av de tre lagene.
Grunnregelen: avpasset fart og fullt herredømme
Før noen tall i det hele tatt nevnes, stiller loven to krav som gjelder alltid, overalt.
Vegtrafikkloven krever at du avpasser farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene, slik at det ikke oppstår fare eller unødig ulempe for andre, og at du alltid har fullt herredømme over kjøretøyet. Trafikkreglene legger til en veldig konkret test: du skal kunne stanse på den strekningen du har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.
Det siste ordet er viktig på teoriprøven. Påregnelig betyr det du bør regne med: en bil bak neste bakketopp, elg i elgskilt-området, barn i boliggata. Klarer du ikke stanse for det påregnelige med farten du holder, kjører du for fort, uansett hva skiltet sier. Det er derfor fartsgrensen aldri er et mål, bare et tak.
50 og 80: grensene som gjelder uten skilt
Ser du ingen fartsgrenseskilt, er det ikke fritt fram. Da er det bebyggelsen som bestemmer.
I tettbygd strøk er grensen 50 km/t, utenfor er den 80. Disse to tallene trenger ingen skilt. Kjører du fra en skiltet 60-strekning og inn i et boligområde uten skilt, er svaret 50, ikke «den siste grensen jeg så». Det er en klassisk felle både på prøven og i virkeligheten.
Hva som regnes som tettbygd strøk avgjøres formelt av myndighetene, men i praksis leser du det av omgivelsene: sammenhengende bebyggelse, avkjørsler, gatelys og folk. Tvil er i seg selv et signal om å velge det laveste tallet.
Skiltene: hvor grensen begynner, og hvor den slutter
Det vanskelige med fartsgrenseskilt er ikke hva de betyr, men hvor lenge de gjelder.
362 «Fartsgrense»
Gjelder fra skiltet og fram til noe uttrykkelig endrer grensen: et nytt fartsgrenseskilt, «Slutt på særskilt fartsgrense», en fartsgrensesone, gatetun eller gågate. Merk hva som ikke står på lista: veikryss. Fartsgrensen overlever krysset.
366 «Fartsgrensesone»
Setter grensen for et helt område, typisk 30-soner i boligstrøk, helt til du passerer «Slutt på fartsgrensesone». Skiltet varsler samtidig at fartshumper og andre fysiske fartsdempere kan ligge i kjørebanen, så det er dobbelt dumt å teste sonens tålmodighet.
Gul bunn = midlertidig, ikke valgfri
Fartsgrenseskilt med gul bunnfarge er midlertidige reguleringer, som ved veiarbeid. De gjelder fullt ut så lenge de står oppe. «Slutt på særskilt fartsgrense» betyr for øvrig ikke fri fart, men tilbake til de generelle grensene: 50 eller 80.
Hva er det laveste av: grensen som gjelder her, grensen som gjelder kjøretøyet mitt, og farten forholdene faktisk forsvarer? Det tallet er lovlig fart. De to første er faste, det tredje endrer seg hele tiden.De kjøretøybestemte grensene
Noen kjøretøy har sitt eget fartstak som gjelder uansett hva skiltet langs veien viser.
På veistrekninger med skiltet fartsgrense høyere enn 80 gjelder 80 km/t som tak for motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg og for motorvogn med tilhenger. Står det 110 på motorveiskiltet og du har campingvogn på kroken, er svaret ditt altså 80.
Unntakene er tekniske og presise: vanlig personbil-gruppe uten tilhenger opp til 7500 kg følger skiltet grense, turbuss i riktig klasse kan kjøre inntil 100, bybuss er begrenset til 70, og vogntogkombinasjoner med tempo 100-godkjenning kan holde 100. For de lette klassene er det konstruksjonen som setter taket: moped og mopedbil er bygget for maks 45 km/t, og det er selve definisjonen av kjøretøygruppen.
Teoriprøve-fellen
Spørsmål om fart med tilhenger tester om du vet at skiltet grense og din grense kan være to forskjellige tall. Husk retningen: en kjøretøybestemt grense kan bare senke taket, aldri heve det. Ingen godkjenning lar deg kjøre fortere enn skiltet på veien.
Når loven krever mindre enn grensen
Trafikkreglene peker ut situasjoner der plikten ikke bare er å senke farten, men å være klar til å stanse helt.
Du plikter i særlig grad å holde liten fart, og om nødvendig stanse straks, ved barn som oppholder seg på eller ved veien, ved skolepatrulje, ved personer med hvit stokk eller førerhund, og ved buss eller trikk som stanser på holdeplass. Fellesnevneren er forutsigbar uforutsigbarhet: dette er stedene der noen kan komme til å gjøre noe brått, og loven flytter ansvaret over på deg på forhånd.
I gågater og gatetun er kravet gangfart. Og på glatt føre, i tett tåke eller regn er det grunnregelen fra første avsnitt som tar over: farten skal ned dit du fortsatt kan stanse for det du bør regne med, uansett hva skiltet viser. Hvor mye farten faktisk koster i bremselengde, kan du se i artikkelen om bremselengde og stoppelengde.
Kjenn på hva farten koster
Tallene i denne artikkelen blir først ubehagelig konkrete når du ser hvor bilen faktisk stopper.
I stoppedistanse-øvingen velger du selv farten inn i situasjoner med varierende føre og sikt, og ser etterpå nøyaktig hvor mange meter valget kostet. Det er den raskeste måten å forstå hvorfor fartsgrensene er satt som de er, og hvorfor grunnregelen noen ganger krever mindre.
Reglene som møter deg i kryssene finner du i artiklene om vikeplikt og rundkjøringer, og alt om selve prøven i guiden til teoriprøven for bil.
Ofte stilte spørsmål om fartsgrenser
Kilder og referanser
Artikkelen bygger på offisielle kilder fra norske myndigheter og fagfellevurdert forskning. For oppdatert informasjon, se publikasjonene direkte.
- [01]
- [02]
- [03]
