KORT SVAR
Bremselengden er strekningen fra bremsene tar tak til bilen står stille. Stoppelengden er hele strekningen fra du oppdager faren, og den inkluderer reaksjonsveien. Bremselengden vokser med kvadratet av farten, så dobbel fart gir fire ganger så lang bremsestrekning. Det er derfor de siste ti kilometerne i timen koster mer enn de første.
De tre strekningene du må holde fra hverandre
Nesten alle bommer som gjøres på dette emnet handler om å blande sammen to av disse tre. Bruk et minutt her, så løser resten seg selv.
Reaksjonsvei
Strekningen bilen kjører mens du oppfatter faren og rekker å flytte foten til bremsen. Bremsene er ikke i bruk ennå. Denne strekningen henger bare sammen med farten og med hvor rask du er, ikke med hvor gode bremser du har.
Bremselengde
Strekningen fra bremsene tar tak til bilen står stille. Her spiller fart, dekk, underlag og vekt inn. Det er denne strekningen som vokser eksplosivt med farten.
Stoppelengde
Reaksjonsvei pluss bremselengde. Dette er tallet som avgjør om du treffer barnet som løper ut i veien, og det er derfor stoppelengden er den eneste av de tre som betyr noe ute i trafikken.
Tallene gjelder tørr asfalt, gode dekk og ett sekunds reaksjonstid.
Hvorfor firedobles bremselengden når farten dobles?
Dette er spørsmålet flest svarer feil på, og det er egentlig ikke vanskelig når du ser hvor energien blir av.
En bil i fart har bevegelsesenergi. Når du bremser, forsvinner ikke den energien, den gjøres om til varme i bremsene. Jo mer energi bilen har, jo lengre strekning trenger bremsene på å kvitte seg med den.
Poenget er at energien ikke øker jevnt med farten. Den øker med farten ganget med seg selv. Kjører du dobbelt så fort, har bilen fire ganger så mye energi. Kjører du tre ganger så fort, har den ni ganger så mye. Bremsene er like gode, men de har fått fire eller ni ganger så mye å bli kvitt.
Det er derfor det å øke farten fra 70 til 80 koster mer i bremselengde enn å øke fra 30 til 40, selv om det er ti kilometer i timen i begge tilfeller. Fartsgrensene i tettbygde strøk følger den samme logikken: en fotgjenger som blir truffet i 30 overlever som regel, i 50 gjør hen det som regel ikke.
Reaksjonsveien vokser i takt med farten. Bremselengden vokser mye raskere. Derfor er farten inn i situasjonen viktigere enn alt du gjør etterpå.Slik regner du det ut i hodet
To enkle regler tar deg gjennom nesten alle spørsmål om dette på teoriprøven. Begge gjelder tørr vei med gode dekk.
Reaksjonsvei ved ett sekund
Del farten på ti, og gang med tre. I 60 km/t blir det 6 ganger 3, altså 18 meter. I 90 km/t blir det 27 meter. Bruker du to sekunder på å reagere, dobler du tallet.
Bremselengde på tørr vei
Del farten på ti, gang tallet med seg selv, og del på to. I 60 km/t blir det 6 ganger 6, altså 36, delt på 2, som gir 18 meter. I 100 km/t blir det 10 ganger 10, altså 100, delt på 2, som gir 50 meter.
Legg merke til hva som skjer mellom 60 og 100. Reaksjonsveien går fra 18 til 30 meter, altså litt over halvannen gang så lang. Bremselengden går fra 18 til 50 meter, altså nesten tre ganger så lang. Det er hele poenget i én sammenligning.
Når veien ikke er tørr
Reglene over forutsetter det beste underlaget du kan få. Ute i verden er det sjelden slik, og forskjellen er større enn folk tror.
Bremsene dine stopper ikke bilen. Det er friksjonen mellom dekk og vei som gjør jobben, og bremsene bestemmer bare hvor mye av den friksjonen du får brukt. Blir underlaget glattere, blir det mindre å ta av, uansett hvor hardt du tråkker.
På våt asfalt kan du regne med at bremselengden blir omtrent dobbelt så lang. På snø og is blir den mange ganger lengre, og da handler det ikke lenger om bremseteknikk. Da er farten du hadde da situasjonen oppsto det eneste som avgjør hvordan det går.
Dekkene betyr like mye som været. Slitte sommerdekk på vinterføre kan gjøre en helt vanlig nedbremsing umulig, og det er en av de situasjonene der føreren gjorde alt riktig og likevel ikke rakk det.
Tresekundersregelen
Velg et fast punkt langs veien, for eksempel et skilt. Når bilen foran passerer punktet, teller du «tusen og en, tusen og to, tusen og tre». Er du forbi punktet før du er ferdig, ligger du for nære. Regelen er fin fordi den justerer seg selv: jo raskere du kjører, jo lengre blir avstanden automatisk. På glatt føre bør du utvide til seks sekunder.
Hvorfor lastebiler og busser trenger mer plass
Skal du ta klasse C, CE eller D, er dette et eget tema. Skal du ta klasse B, forklarer det hvorfor du aldri skal legge deg tett foran et vogntog.
Tunge kjøretøy bruker trykkluftbremser. De trenger et lite øyeblikk på å bygge opp trykk før bremsene faktisk tar tak, og den forsinkelsen kommer i tillegg til førerens egen reaksjonstid. På motorveifart snakker vi om flere bilelengder som går tapt før nedbremsingen i det hele tatt har begynt.
Så kommer massen. Et fullastet vogntog kan veie tjue ganger så mye som en personbil, og all den massen skal stoppes av de samme friksjonskreftene mellom dekk og vei. Er lasten i tillegg dårlig sikret, forskyver den seg framover under nedbremsing og gjør situasjonen verre. Det er derfor lastsikring og bremselengde henger tettere sammen enn de fleste tror.
Se det skje i stedet for å lese om det
Tall på en side er vanskelige å kjenne på. Derfor har vi bygget en øving der du selv velger farten og ser hvor bilen faktisk stopper.
I stoppedistanse-øvingen møter du situasjoner der du skal velge fart før du vet hva som skjer. Underlaget, sikten og kjøretøyklassen varierer, og etterpå ser du nøyaktig hvor mange meter du manglet, eller hadde til overs. Fysikken er regnet ut for klassen du øver mot, så et vogntog oppfører seg som et vogntog.
Vil du lese mer om hva folk faktisk bommer på når de tar prøven, har vi samlet det i artikkelen om de vanligste feilene på teoriprøven. Skal du ta personbil, finner du hele løpet i guiden for klasse B.
Ofte stilte spørsmål om bremselengde og stoppelengde
Kilder og referanser
Artikkelen bygger på offisielle kilder fra norske myndigheter og fagfellevurdert forskning. For oppdatert informasjon, se publikasjonene direkte.
- [01]Læreplan for førerkortklasse B
Statens vegvesen
- [02]
- [03]Fart og risiko i trafikken
Trygg Trafikk


