Hopp til hovedinnhold

Guide · Alle klasser

Bremselengde og stoppelengde

Forstå tallene i stedet for å pugge dem

7 min lesetid

KORT SVAR

Bremselengden er strekningen fra bremsene tar tak til bilen står stille. Stoppelengden er hele strekningen fra du oppdager faren, og den inkluderer reaksjonsveien. Bremselengden vokser med kvadratet av farten, så dobbel fart gir fire ganger så lang bremsestrekning. Det er derfor de siste ti kilometerne i timen koster mer enn de første.

01Grunnmuren

De tre strekningene du må holde fra hverandre

Nesten alle bommer som gjøres på dette emnet handler om å blande sammen to av disse tre. Bruk et minutt her, så løser resten seg selv.

Reaksjonsvei

Strekningen bilen kjører mens du oppfatter faren og rekker å flytte foten til bremsen. Bremsene er ikke i bruk ennå. Denne strekningen henger bare sammen med farten og med hvor rask du er, ikke med hvor gode bremser du har.

Bremselengde

Strekningen fra bremsene tar tak til bilen står stille. Her spiller fart, dekk, underlag og vekt inn. Det er denne strekningen som vokser eksplosivt med farten.

Stoppelengde

Reaksjonsvei pluss bremselengde. Dette er tallet som avgjør om du treffer barnet som løper ut i veien, og det er derfor stoppelengden er den eneste av de tre som betyr noe ute i trafikken.

24
m
Reaksjonsvei i 80
32
m
Bremselengde i 80
56
m
Stoppelengde i 80

Tallene gjelder tørr asfalt, gode dekk og ett sekunds reaksjonstid.

02Fysikken

Hvorfor firedobles bremselengden når farten dobles?

Dette er spørsmålet flest svarer feil på, og det er egentlig ikke vanskelig når du ser hvor energien blir av.

En bil i fart har bevegelsesenergi. Når du bremser, forsvinner ikke den energien, den gjøres om til varme i bremsene. Jo mer energi bilen har, jo lengre strekning trenger bremsene på å kvitte seg med den.

Poenget er at energien ikke øker jevnt med farten. Den øker med farten ganget med seg selv. Kjører du dobbelt så fort, har bilen fire ganger så mye energi. Kjører du tre ganger så fort, har den ni ganger så mye. Bremsene er like gode, men de har fått fire eller ni ganger så mye å bli kvitt.

Det er derfor det å øke farten fra 70 til 80 koster mer i bremselengde enn å øke fra 30 til 40, selv om det er ti kilometer i timen i begge tilfeller. Fartsgrensene i tettbygde strøk følger den samme logikken: en fotgjenger som blir truffet i 30 overlever som regel, i 50 gjør hen det som regel ikke.

Reaksjonsveien vokser i takt med farten. Bremselengden vokser mye raskere. Derfor er farten inn i situasjonen viktigere enn alt du gjør etterpå.
— Tommelfingerregelen bak det meste av dette emnet
03Regnestykket

Slik regner du det ut i hodet

To enkle regler tar deg gjennom nesten alle spørsmål om dette på teoriprøven. Begge gjelder tørr vei med gode dekk.

Reaksjonsvei ved ett sekund

Del farten på ti, og gang med tre. I 60 km/t blir det 6 ganger 3, altså 18 meter. I 90 km/t blir det 27 meter. Bruker du to sekunder på å reagere, dobler du tallet.

Bremselengde på tørr vei

Del farten på ti, gang tallet med seg selv, og del på to. I 60 km/t blir det 6 ganger 6, altså 36, delt på 2, som gir 18 meter. I 100 km/t blir det 10 ganger 10, altså 100, delt på 2, som gir 50 meter.

Legg merke til hva som skjer mellom 60 og 100. Reaksjonsveien går fra 18 til 30 meter, altså litt over halvannen gang så lang. Bremselengden går fra 18 til 50 meter, altså nesten tre ganger så lang. Det er hele poenget i én sammenligning.

04Virkeligheten

Når veien ikke er tørr

Reglene over forutsetter det beste underlaget du kan få. Ute i verden er det sjelden slik, og forskjellen er større enn folk tror.

Bremsene dine stopper ikke bilen. Det er friksjonen mellom dekk og vei som gjør jobben, og bremsene bestemmer bare hvor mye av den friksjonen du får brukt. Blir underlaget glattere, blir det mindre å ta av, uansett hvor hardt du tråkker.

På våt asfalt kan du regne med at bremselengden blir omtrent dobbelt så lang. På snø og is blir den mange ganger lengre, og da handler det ikke lenger om bremseteknikk. Da er farten du hadde da situasjonen oppsto det eneste som avgjør hvordan det går.

Dekkene betyr like mye som været. Slitte sommerdekk på vinterføre kan gjøre en helt vanlig nedbremsing umulig, og det er en av de situasjonene der føreren gjorde alt riktig og likevel ikke rakk det.

Tresekundersregelen

Velg et fast punkt langs veien, for eksempel et skilt. Når bilen foran passerer punktet, teller du «tusen og en, tusen og to, tusen og tre». Er du forbi punktet før du er ferdig, ligger du for nære. Regelen er fin fordi den justerer seg selv: jo raskere du kjører, jo lengre blir avstanden automatisk. På glatt føre bør du utvide til seks sekunder.

05Tunge klasser

Hvorfor lastebiler og busser trenger mer plass

Skal du ta klasse C, CE eller D, er dette et eget tema. Skal du ta klasse B, forklarer det hvorfor du aldri skal legge deg tett foran et vogntog.

Tunge kjøretøy bruker trykkluftbremser. De trenger et lite øyeblikk på å bygge opp trykk før bremsene faktisk tar tak, og den forsinkelsen kommer i tillegg til førerens egen reaksjonstid. På motorveifart snakker vi om flere bilelengder som går tapt før nedbremsingen i det hele tatt har begynt.

Så kommer massen. Et fullastet vogntog kan veie tjue ganger så mye som en personbil, og all den massen skal stoppes av de samme friksjonskreftene mellom dekk og vei. Er lasten i tillegg dårlig sikret, forskyver den seg framover under nedbremsing og gjør situasjonen verre. Det er derfor lastsikring og bremselengde henger tettere sammen enn de fleste tror.

06Øv på det

Se det skje i stedet for å lese om det

Tall på en side er vanskelige å kjenne på. Derfor har vi bygget en øving der du selv velger farten og ser hvor bilen faktisk stopper.

I stoppedistanse-øvingen møter du situasjoner der du skal velge fart før du vet hva som skjer. Underlaget, sikten og kjøretøyklassen varierer, og etterpå ser du nøyaktig hvor mange meter du manglet, eller hadde til overs. Fysikken er regnet ut for klassen du øver mot, så et vogntog oppfører seg som et vogntog.

Vil du lese mer om hva folk faktisk bommer på når de tar prøven, har vi samlet det i artikkelen om de vanligste feilene på teoriprøven. Skal du ta personbil, finner du hele løpet i guiden for klasse B.

Ofte stilte spørsmål om bremselengde og stoppelengde

Bremselengden er strekningen bilen bruker fra bremsene tar tak til den står stille. Stoppelengden er hele strekningen fra du oppdager faren til bilen står stille, altså reaksjonsveien pluss bremselengden. På teoriprøven blir de to blandet ofte, så les spørsmålet nøye.
På tørr asfalt med gode dekk regner vi omtrent 24 meter reaksjonsvei ved ett sekunds reaksjonstid, og omtrent 32 meter bremselengde. Til sammen blir det rundt 56 meter, altså lengden av en fotballbane fra midten til målet. På våt vei blir bremsedelen vesentlig lengre.
Fordi bevegelsesenergien i bilen øker med kvadratet av farten. Dobler du farten, får bilen fire ganger så mye energi, og bremsene må kvitte seg med alt sammen som varme. Derfor er sammenhengen mellom fart og bremselengde ikke rett fram, men eksponentiell.
Ett sekund er tallet som brukes i opplæringen, og det forutsetter at du er uthvilt og oppmerksom. Er du trøtt, distrahert av mobilen eller påvirket, blir reaksjonstiden lengre. Ved to sekunder dobles reaksjonsveien, uten at bremsene har blitt dårligere.
Del farten på ti, gang tallet med seg selv, og del på to. I 80 km/t blir det 8 ganger 8, altså 64, delt på 2, som gir 32 meter. Reaksjonsveien finner du ved å dele farten på ti og gange med tre. Begge reglene gjelder tørr vei med gode dekk.
Regn med at den blir omtrent dobbelt så lang på våt asfalt. På snø og is kan den bli mange ganger lengre, og da er det farten inn i situasjonen som avgjør utfallet, ikke hvor hardt du klarer å bremse.
To grunner. Trykkluftbremser bruker litt tid på å bygge opp trykk før bremsene tar tak, så det kommer en ekstra forsinkelse etter at føreren har tråkket. I tillegg skal en langt større masse stoppes, og lasten kan forskyve vekten. Derfor er avstanden bak et vogntog aldri bortkastet.
Dokumentasjon

Kilder og referanser

Artikkelen bygger på offisielle kilder fra norske myndigheter og fagfellevurdert forskning. For oppdatert informasjon, se publikasjonene direkte.

  1. [01]
  2. [02]
  3. [03]

Klar til å bestå teoriprøven?

Velg førerkortklassen din og få full tilgang til teoribok, teoriprøver og eksamensforberedelse. Prøv gratis først, så ser du selv om det passer deg.

  • Interaktiv teoribok
  • Ubegrensede skiltprøver og teoriprøver
  • Tilpasset skiltprøve etter svake områder
  • Alle 400+ skilt og oppmerkinger
  • Dashbordsymboler
  • Læringsspill
  • Personlig progresjon
  • Kundesupport
  • Oppdateres fortløpende
Prøv gratis i 24 timer
Student bruker TeoriPortalen-appen