KORT SVAR
Lasten skal være sikret slik at den holder seg på plass med en kraft på 80 prosent av sin egen vekt forover, og 50 prosent til hver side og bakover. Friksjonen mot lasteplanet dekker en del av dette, og surringer, klosser og blokkering mot karmen dekker resten. Føreren er ansvarlig, også når andre har lastet.
Hvorfor flytter lasten seg i det hele tatt?
Fordi lasten ikke vet at du bremser. Den fortsetter med den farten den hadde, helt til noe stopper den.
En pall som står løst på planet har akkurat samme fart som bilen. Når du bremser, bremser bilen, men pallen gjør ikke det av seg selv. Den fortsetter framover til friksjonen mot planet, en surring eller førerhuset stopper den.
Det gjør noe overraskende med tallene. Et kolli på 500 kilo som sklir framover under en kraftig nedbremsing, treffer med en kraft i samme størrelsesorden som vekten sin. Det er ikke en pall som dytter litt. Det er en pall som kommer gjennom bakveggen.
Samme mekanisme gjelder i en personbil. En verktøykasse i bagasjerommet og en kasse på et lasteplan følger nøyaktig de samme reglene, det er bare tallene som er forskjellige.
Hvor mye må sikringen holde?
Tre tall, og de er verdt å kunne utenat. De kommer fra den europeiske standarden NS-EN 12195-1, som de norske reglene bygger på.
Prosentene er av lastens egen vekt.
Kravet er høyest forover fordi nedbremsing er den hardeste påkjenningen lasten møter. En kraftig oppbremsing på tørr vei kan gi en retardasjon på rundt åtte tideler av tyngdekraften, og lasten presser framover med tilsvarende kraft.
Sideveis og bakover er kravet halvparten. Svinger og akselerasjon gir mindre påkjenning enn en nødbrems, men de gir nok til at last som bare står der, kommer til å flytte på seg.
Regn det ut på ett kolli
En pall på 800 kilo skal sikres. Forover må sikringen holde igjen 80 prosent av 800, altså 640 kilo. Til sidene og bakover må den holde igjen 400 kilo. Er friksjonen god, tar underlaget en stor del av dette av seg selv, og du trenger færre surringer enn du kanskje trodde.
Friksjon er ikke noe som kommer i tillegg til sikringen. Friksjon er en del av sikringen, og på et glatt lasteplan forsvinner den nesten helt.Friksjon er halve jobben
To identiske paller kan kreve helt forskjellig antall surringer, avhengig av hva de står på.
Friksjonen mellom lasten og lasteplanet holder lasten på plass helt av seg selv. Hvor mye den holder, avhenger av materialene som møtes. Tre mot tre griper godt. Plast mot lakkert stål griper dårlig. Er underlaget vått eller isete, faller friksjonen ytterligere.
Når kombinasjonen er ukjent eller forholdene er dårlige, må du regne konservativt. Regelverket opererer med en lav standardverdi i slike tilfeller, og da må surringene ta nesten hele jobben.
Det er her anti-skli-matter kommer inn. En matte mellom last og plan hever friksjonen kraftig uansett hva lasten er laget av, og kan i praksis halvere hvor mye sikringskraft du må skaffe med surringer. Det er lite utstyr som gir så mye igjen for pengene.
De fire måtene å sikre last på
I praksis kombinerer du dem. Poenget er å vite hva hver av dem faktisk bidrar med.
Blokkering mot fast del av kjøretøyet
Lasten står inntil framvegg, karm eller stolper, slik at den ikke har noe sted å flytte seg. Dette er den sterkeste sikringen som finnes, fordi kjøretøyets egen konstruksjon tar kraften. Last alltid framover mot framveggen først.
Overpressing
Surringer legges over lasten og strammes ned. De holder ikke lasten direkte, de øker trykket mot planet og dermed friksjonen. Raskt og effektivt på tung last med godt grep, mindre effektivt på glatt eller lett last.
Direkte surring
Stropper går fra forankringspunkter på kjøretøyet til lasten selv og holder den igjen direkte. Gir mer sikringskraft per stropp enn overpressing, og er det du bruker på last som ikke tåler trykk ovenfra.
Klosser og kiler
Brukes på last som kan rulle, og på hjul. En kloss stopper bevegelsen mekanisk før den rekker å bygge fart, og er ofte det som skiller en sikker last fra en som nesten var sikker.
Feilene som går igjen
Dette er de vanligste avvikene, og de fleste av dem tar under et minutt å rette opp.
Sjekk disse før du kjører
- Stropper strammet for hardt eller for løst. En stropp som er dratt til over kanten på lasten kan skades, og en løs stropp gjør ingenting i det hele tatt.
- Skarpe kanter uten kantbeskytter. En stropp som ligger mot en skarp kant kan ryke ved første nedbremsing, akkurat når du trenger den.
- Glemt at lasten kan tippe. Høy og smal last velter før den sklir. Da hjelper det ikke at den er sikret mot å gli.
- Aksellast overskredet selv om totalvekten er grei. Last plassert langt bak kan gi for mye vekt på bakakselen selv når totalvekten er innenfor. Fordelingen betyr like mye som summen.
- Antatt at noen andre har sjekket. Føreren er ansvarlig, uansett hvem som lastet.
Prøv deg på ekte scenarier
Lastsikring er lettere å forstå med hendene enn med øynene. Derfor har vi bygget en øving der du sikrer lasten selv og ser hva som skjer.
I lastsikringsøvingen får du et kjøretøy og en last, og skal plassere og sikre den før turen. Etterpå får du vite om lasten holdt seg på plass, og i hvilken retning det eventuelt sviktet. Aksellast og totalvekt regnes ut underveis, slik at du ser sammenhengen mellom plassering og vektfordeling.
Skal du ta tunge klasser, henger dette tett sammen med bremselengde og stoppelengde. Hele løpet for de tunge klassene finner du på sidene om lastebillappen og CE-lappen.
Ofte stilte spørsmål om lastsikring
Kilder og referanser
Artikkelen bygger på offisielle kilder fra norske myndigheter og fagfellevurdert forskning. For oppdatert informasjon, se publikasjonene direkte.
- [01]
- [02]Lastsikringsstandard
Norges Lastebileier-Forbund
- [03]Sikring av last
Statens vegvesen




