Søker du etter en app eller nettside for å øve til teoriprøven, får du mange treff, og alle lover at du skal bestå. Forskjellene ligger i det de færreste skriver på forsiden: om spørsmålene passer klassen din, om du faktisk lærer reglene, og om du vet hvem du betaler. Her er ni ting du kan sjekke selv, de fleste i løpet av en gratis prøve.
Ni ting en god teoriprøve-app bør ha
Bruk listen når du sammenligner. Hvert punkt er forklart lenger ned.
Hvorfor det betyr noe, og slik sjekker du det
1. Egne spørsmål for din klasse
Teoriprøven er ikke lik for alle klasser. Klasse B har 45 spørsmål og tåler 7 feil, motorsykkel har 40 spørsmål og tåler 6, mens mopedbil har 30 spørsmål og tåler 5. Reglene du blir spurt om er også forskjellige: vikeplikt er felles, men fartsgrenser, last, passasjerer og kjøretøyets innretning er ikke det.
Slik sjekker du det: Se etter klassen din i listen over klasser, og sjekk at prøvene har riktig antall spørsmål og riktig tid for den klassen. Står det bare «bil», er det trolig klasse B.
2. Hele pensumet, ikke bare skilt
Statens vegvesen bygger prøven på læreplanen for klassen. Skilt er bare ett av mange temaer. Vikeplikt, plassering, fart, kjøretøyet, føreren og ulykker er minst like viktige.
Slik sjekker du det: Se om tjenesten viser hvilke temaer spørsmålene dekker, og om du kan se hvilke temaer du er svak på. Kan du ikke se det, vet du heller ikke om du har øvd på alt.
3. Forklaringer, ikke bare fasit
Spørsmålene på den ekte prøven er ikke de samme som i en øvingsapp. Har du bare lært deg svaret på et bestemt spørsmål, står du fast når samme regel spørres om på en annen måte. Det er forståelsen av regelen som får deg gjennom.
Slik sjekker du det: Svar feil med vilje på et par spørsmål i gratisprøven. Får du en forklaring på hvorfor, og helst en lenke til teorien, er det et godt tegn.
4. Øving i samme format som prøven
Det er noe annet å svare på 45 spørsmål i strekk med klokka som går, enn å ta ti spørsmål på bussen. Prøveformatet trener deg på tempo og utholdenhet, og gir deg et ærlig bilde av hvor du står.
Slik sjekker du det: Se etter fullstendige prøver med samme antall spørsmål, samme tid og samme feilgrense som den ekte prøven i klassen din.
5. Et tydelig svar på om du er klar
Det vanligste spørsmålet før prøven er «er jeg klar nå?». Én god prøve kan være flaks. Det som teller, er om du består jevnt over hele pensumet.
Slik sjekker du det: Se om tjenesten viser fremgang per tema og sier noe om når du er klar, ikke bare hvor mange prøver du har tatt.
6. Oppdatert på dagens regler
Regler, skilt og gebyrer endres. Øver du på gamle regler, kan du svare «riktig» i appen og feil på prøven.
Slik sjekker du det: Se etter når innholdet sist ble oppdatert, og om tjenesten viser til Statens vegvesen og lovverket (Lovdata) som kilder.
7. Hvem som står bak
Du betaler og lager en konto, så du bør vite hvem du handler med. En seriøs tjeneste oppgir firmanavn, organisasjonsnummer og en måte å kontakte dem på.
Slik sjekker du det: Se nederst på siden og på «om oss». Finner du ikke navn og organisasjonsnummer, kan du slå opp i Brønnøysundregistrene. Finner du ingen der heller, bør du være forsiktig.
8. Prisen for perioden du faktisk trenger
Den laveste prisen på forsiden er ofte for ett døgn. Trenger du flere uker, er det prisen for hele perioden som teller. Noen tjenester fornyer også tilgangen automatisk.
Slik sjekker du det: Regn ut hva det koster for så lang tid du tror du trenger, og sjekk om tilgangen stopper av seg selv eller fornyes. Det skal stå tydelig før du betaler.
9. Tall og påstander som kan etterprøves
Påstander om hvor mange som består, eller at noe er «best», skal kunne dokumenteres. Det krever markedsføringsloven. Et tall uten forklaring på hvordan det er målt, sier lite om hvordan det vil gå for deg.
Slik sjekker du det: Spør deg selv hvem som har målt tallet og hvordan. Konkrete opplysninger om innholdet, som klasser, temaer og prøveformat, er lettere å sjekke enn store ord.
Slik svarer TeoriPortalen på listen
Vi har laget listen, så du skal ikke ta vårt ord for det. Prøv gratis og sjekk selv.
Alle 13 klasser, med egne spørsmål
Moped, mopedbil, motorsykkel, bil, lastebil, buss, traktor og snøscooter. Du får bare spørsmål som gjelder klassen din, og prøvene følger formatet til Statens vegvesen for hver klasse.
Hvert spørsmål er knyttet til pensum
Hvert spørsmål hører til et bestemt undertema i Statens vegvesens pensum, og du ser hvilke temaer som sitter og hvilke som ikke gjør det.
Forklaring og teoribok
Hvert spørsmål har forklaring, og svarer du feil, kommer du rett til avsnittet i teoriboka som forklarer regelen.
Du ser selv når du er klar
Øvingen tilpasser seg det du bommer på, og fremgangen vises per tema, så du ser når hele pensumet sitter.
Øving som ikke er quiz
Trafikkspillet, skiltmatch, stoppedistanse med bakker og kurver, og vognkort og lastsikring for de tunge klassene.
Navn, pris og vilkår står åpent
Unos Software AS står bak. Priser per klasse og periode, hva som er gratis og vilkårene står på siden om oss.
Alle tall på ett sted
Ofte stilte spørsmål
Kilder og referanser
Artikkelen bygger på offisielle kilder fra norske myndigheter og fagfellevurdert forskning. For oppdatert informasjon, se publikasjonene direkte.
- [01]Gjennomføring av teoriprøven
Statens vegvesen
- [02]
- [03]Enhetsregisteret, søk etter virksomhet
Brønnøysundregistrene


