Hopp til hovedinnhold

Mega-guide · Klasse B

Alt om klasse B

Mega-guide for alle som skal ta lappen til personbil

25 min lesetid

DIREKTE SVAR

Klasse B er førerkortet for personbil. Du må være 18 år. Du må ha tatt trafikalt grunnkurs, bestått teoriprøven (45 spørsmål, minst 38 riktige, 90 minutter) og bestått oppkjøringen. Et vanlig løp tar 6 til 12 måneder og koster 30 000 til 50 000 kr. Statens vegvesen anbefaler 140 timer mengdetrening. Teoriprøven kalles også teorieksamen, teoritentamen, førereksamen eller førerprøven. Alt betyr det samme.

00Klasse B i tall

Det viktigste på fem sekunder

Tallene under gjelder klasse B (personbil) hos Statens vegvesen i 2026.

45
Spørsmål
38
Riktige
90
min
Tid
480
kr
Gebyr
01Teoriprøven

Teoriprøven for klasse B

Den digitale flervalgsprøven hos Statens vegvesen som tester regelverk, skilt, vikeplikt, fart og sikkerhet. Den kalles også teorieksamen, teoritentamen, førereksamen eller førerprøven.

Hvorfor finnes teoriprøven? Du skal vise at du forstår reglene før du får ansvar for et kjøretøy som veier over et tonn. Prøven tester ikke bare kunnskap, men risikoforståelse.

Slik er den: 45 spørsmål, 90 minutter, minst 38 riktige (85 prosent) for å bestå. Du tar prøven digitalt på trafikkstasjonen og betaler 480 kr per forsøk. Pensum dekker trafikkregler, skilt, vikeplikt, fart, kjøretøyteknikk, miljø, førstehjelp og praktisk kjøring. Du må ha tatt trafikalt grunnkurs og fått søknaden godkjent før du kan møte.

Hvor mange spørsmål er det på teoriprøven for klasse B?

Teoriprøven for klasse B har 45 flervalgsspørsmål. Du har 90 minutter. Antall spørsmål varierer per førerkortklasse: motorsykkel (A/A1/A2) har 40, moped (AM146/AM147) og snøscooter (S) har 30, lastebil C og buss D har 45, mens C1, CE og D1 har 30.

Hvor mange feil kan jeg ha på teoriprøven?

Du kan ha maksimalt 7 feil av 45 spørsmål for å bestå teoriprøven for klasse B. Det tilsvarer 38 riktige eller cirka 85 prosent. Det er ingen trekkpunkt for galt svar, så det lønner seg alltid å gjette dersom du er usikker. I 2024 strøk 44 prosent av kandidatene på klasse B ifølge Statens vegvesens statistikk (cirka 62 600 av 142 241 prøver). Strykprosenten har ligget mellom 37 og 52 prosent siden 2015. Bunnpunktet var i 2018 med 52 prosent stryk. Beste år var 2021 med 37 prosent stryk under pandemien.

Når kan jeg ta teoriprøven for klasse B?

Du kan tidligst ta teoriprøven seks måneder før du fyller 18 år, altså fra du er 17 år og 6 måneder. Da må du ha gjennomført trafikalt grunnkurs (TGK), bestått synstest og ha gyldig legitimasjon med bilde. Selve førerkortet får du ikke før du fyller 18 og har bestått oppkjøringen.

Hvor lenge er teoriprøven gyldig?

Bestått teoriprøve er gyldig i tre år. Du har altså tre år på deg til å ta og bestå oppkjøringen. Stryker du ikke teoriprøven og ikke har bestått oppkjøringen innen tre år, må du ta teoriprøven på nytt. For lastebil og buss følger gyldigheten YSK-reglene.

Hva skjer hvis jeg stryker på teoriprøven?

Stryker du må du vente minst 14 dager før du kan ta prøven på nytt. Du må betale gebyret (480 kr) på nytt for hvert forsøk. Det er ingen øvre grense for antall forsøk. Etter prøven får du tilbakemelding på hvilke emner du gjorde feil på - bruk ventetiden til å trene målrettet på akkurat de områdene.

Kan jeg ta teoriprøven på engelsk, arabisk, sorani eller tyrkisk?

Ja. Statens vegvesen tilbyr teoriprøven på flere språk i tillegg til norsk bokmål og nynorsk: blant annet engelsk, arabisk, sorani, tyrkisk, urdu, somali, polsk, russisk, tigrinja og persisk. Sjekk vegvesen.no for oppdatert liste, fordi tilgjengelige språk kan variere mellom trafikkstasjonene.

Kan jeg få tilrettelagt prøve, lydstøtte, tolk eller ekstra tid?

Ja. Statens vegvesen tilbyr lydopplesning på de fleste språkene, både på skjerm og med hodetelefoner. Har du dokumenterte lese- og skrivevansker, dysleksi eller andre særlige behov, kan du få utvidet tid (typisk dobbel tid) og hjelp av tolk. Du må søke om tilrettelegging i god tid før prøven og legge ved dokumentasjon fra lege, PPT eller psykolog.

Hva koster teoriprøven?

Teoriprøven for klasse B koster 480 kr per forsøk. Gebyret er det samme uansett om du består eller stryker, og må betales på nytt for hver gang du møter til prøve. I tillegg kommer eventuelle kostnader for teoritrening og kursmateriell.

44 prosent strøk på teoriprøven for klasse B i 2024. De siste 10 årene har strykprosenten ligget mellom 37 og 52 prosent. Snittet er 43 prosent.
Statens vegvesen, offisiell statistikk
ÅrAntall prøverBeståttStryk
2015123 01762%38%
2016124 30658%42%
2017135 65253%47%
2018Bunnpunkt136 95748%52%
2019125 91959%41%
2020141 08858%42%
2021Beste år134 09863%37%
2022128 10159%41%
2023137 22355%45%
2024142 24156%44%

Kilde: Statens vegvesens offentlige statistikk for førerprøver, dashboard hentet 2026-05. Tallene gjelder klasse B (personbil). 2025 og 2026 er ikke tatt med fordi de er delvise år.

Klar til teoriprøven?

Tren på samme format som hos Statens vegvesen

45 spørsmål, 90 minutter og samme tema som den ekte prøven. Få umiddelbar tilbakemelding, statistikk på dine svake områder og ubegrenset antall forsøk.

Start teoritreningen
02Ord og uttrykk

Lappen, sertifikatet, teorien og førerprøven

Førerkortverdenen er full av synonymer. Her er en oversikt over de vanligste begrepene, slik at du forstår både trafikkskolen, sensoren og familien rundt middagsbordet.

Når du leser om førerkort vil du møte mange ord som betyr det samme. Trafikkskolen sier «trafikalt grunnkurs», venner sier «TGK» eller bare «grunnkurset». Statens vegvesen kaller det «praktisk førerprøve», men alle andre sier «oppkjøring». Selve dokumentet heter «førerkort», men i dagligtalen brukes «lappen», «billappen», «sertifikat» eller «kjørekort». Alt betyr det samme.

Den digitale prøven du tar før oppkjøring har spesielt mange navn. Offisielt er det «teoriprøven». Men du vil høre «teorieksamen», «teoritentamen», «førereksamen», «førerprøven» og bare «teorien». Eldre lærebøker bruker noen ganger «blokken» om gamle papirprøver. I søkemotorer er alle disse begrepene mye brukt, og alle peker til den samme prøven.

Selve førerkortet

Det offisielle dokumentet kalles "førerkort" eller "førerkort klasse B". Folkemunne bruker også "lappen", "billappen", "sertifikat" eller "kjørekort". På bokmål brukes mest "førerkort" og "lappen". I dagligtalen sier man "ta lappen", "ta sertifikat" eller "skaffe seg lappen".

Teoriprøven har mange navn

Den offisielle prøven hos Statens vegvesen heter "teoriprøven". Den kalles også "teorieksamen", "teoritentamen", "førereksamen", "førerprøven" eller bare "teorien". Eldre tekster bruker av og til "blokken" om gamle papirprøver. Alt dette betyr det samme: den digitale flervalgsprøven du tar ved en trafikkstasjon før du kan kjøre opp.

Oppkjøringen

Den praktiske prøven heter offisielt "praktisk førerprøve". I dagligtalen sier vi "oppkjøring", "kjøreprøve", "praktisk prøve" eller "ta oppkjøring". På sjeldnere norsk dukker også "kjøreeksamen" opp. Sensoren fra Statens vegvesen kalles av og til "prøvevakt" eller "kontrollør", men formelt er det "sensor".

Trafikalt grunnkurs (TGK)

Forkortelsen TGK står for "trafikalt grunnkurs". Du hører også "grunnkurset", "førerkortkurset", "trafikkurset" eller "17-timerskurset". Dette er det obligatoriske introduksjonskurset alle førerkortkandidater må ta før de kan øvelseskjøre eller gå opp til prøve.

Øvelseskjøring og mengdetrening

Når en privatperson trener med en kandidat kalles det "øvelseskjøring", "privatøving", "privatkjøring" eller "mengdetrening". "Ledsager" er den voksne som sitter på, og er obligatorisk lovbegrep. "Lærer" eller "trafikklærer" brukes om de som jobber på trafikkskole.

Trafikkskolen

"Kjøreskole", "trafikkskole" og "føreropplæringsskole" brukes om hverandre. Offisielt er det "trafikkskole". "Kjørelærer", "trafikklærer" eller bare "læreren" om personen som underviser i bil. "Faglig leder" er den som driver skolen.

Sikkerhetskurs

"Sikkerhetskurs på bane" kalles ofte "glattkjøring" eller "banekjøring". "Sikkerhetskurs på vei" kalles av og til "landeveiskurs" eller bare "trinn 4-kurs". Begge er obligatoriske trinn for klasse B.

Mørkekjøring

"Mørkekjøring" er den 3-timers kveldsdelen av trafikalt grunnkurs som må tas i mørke perioder av året (typisk oktober til mars). Den kalles også "mørkekurs" eller "kveldsdelen av TGK". Selv om navnet høres frittstående ut, er det formelt en del av TGK.

Andre vanlige uttrykk

"Vandelsattest" eller "politiattest" om bakgrunnssjekk, "synsattest" om synstest fra optiker, "helseattest" om legeerklæring der den kreves. "Førerkortsøknad" eller "søknad om førerkort" sendes via vegvesen.no før du kan ta teori- eller oppkjøring. "Kjøretøyforskriften" og "trafikkopplæringsforskriften" er de viktigste forskriftene som regulerer opplæringen.

Tips: bruk hvilket ord som helst

Alle disse uttrykkene er forståelige både hos sensor, trafikkskole og Statens vegvesen. Det gjør ingen forskjell om du sier «ta lappen» eller «skaffe meg førerkort». Søker du etter «teoritentamen klasse B» eller «førerprøven klasse B» får du samme informasjon.
Fra teori til vei

Bygg solid teoretisk grunnlag før første kjøretime

Jo bedre du kan teorien, jo raskere går kjøretimene. Spar tusenvis av kroner ved å bestå teoriprøven først, og bruke kjøretimene på praktisk teknikk.

Kom i gang med teoritreningen
03Øvelseskjøring

Privat øvelseskjøring og mengdetrening

Statens vegvesen anbefaler minst 140 timer mengdetrening for klasse B. Privat øving med ledsager er den raskeste og rimeligste veien til å bli en trygg sjåfør.

Hvorfor mengdetrening? Hjernen trenger gjentatte timer i ekte trafikk for å automatisere beslutninger. 140 timer er ikke et tilfeldig tall. Det er nivået forskning peker på som terskel for å redusere ulykkesrisiko som ny sjåfør.

Du kan øvelseskjøre fra du fyller 16 år, forutsatt at dagsdelen av TGK er ferdig. Mørkekjøringsdelen kan tas senere på året, men må være ferdig før oppkjøring. Ledsager må være minst 25 år. Ledsager må ha hatt klasse B sammenhengende i fem år, og må sitte i forsetet hele turen.

Tren variert. Kjør i by, på motorvei, i mørke og i vinterforhold. Én lørdagstur i nabolaget gir ikke nok erfaring til å håndtere det du møter alene som fersk sjåfør.

Når kan jeg begynne å øvelseskjøre?

Du kan øvelseskjøre i bil fra du fyller 16 år, forutsatt at du har gjennomført trafikalt grunnkurs (TGK). Tar du TGK på sommeren, kan du starte mørkekjøringsdelen senere på høsten/vinteren. Mengdetrening begynner du gjerne med ledsager hjemme, og kombinerer det med kjøretimer på trafikkskole.

Må jeg ha trafikalt grunnkurs først?

Ja. TGK er obligatorisk før du kan øvelseskjøre privat eller ta kjøretimer. Kurset dekker grunnleggende trafikkforståelse, førstehjelp og mørkekjøring og er på 17 timer totalt. Tar du klasse B først, slipper du å ta TGK på nytt senere for andre klasser.

Hvem kan være ledsager under øvelseskjøring?

Ledsager må være minst 25 år, ha hatt klasse B-førerkort sammenhengende i minst fem år, og må ikke ha hatt førerkortet inndratt i denne perioden. Ledsageren må sitte i forsetet, være edru (under 0,2 promille) og ellers oppfylle alle vilkår for å selv kunne kjøre bilen.

Må bilen ha L-skilt og ekstra speil?

Rødt L-skilt skal sitte godt synlig på baksiden av bilen under øvelseskjøring. Ledsager må kunne se bakover, så et eget speil for ledsager anbefales sterkt selv om det ikke er et absolutt lovkrav for privatbil. Trafikkskolens biler har dobbeltpedaler og ekstra speil. Privat øvelseskjøring krever ikke dobbeltpedaler.

Kan jeg ha passasjerer i baksetet under øvelseskjøring?

Ja, det er lov å ha passasjerer i baksetet under øvelseskjøring, men ledsageren må sitte foran. Tenk likevel på at flere passasjerer kan distrahere både fører og ledsager. Tidlig i øvelseskjøringen er det best å være alene med ledsager til du har trygg rutine.

Kan jeg øvelseskjøre i utlandet?

Norsk øvelseskjøring er ikke automatisk lov i andre land. Hvert land har egne regler. I Sverige og Danmark gjelder norske regler i et begrenset omfang dersom du fortsatt er bosatt i Norge, men utenfor Norden frarådes det. Forsikringen din kan også slutte å gjelde, så sjekk med forsikringsselskapet og ambassaden i destinasjonslandet.

Hvem har ansvaret hvis eleven gjør feil?

Under øvelseskjøring regnes ledsageren som fører i juridisk forstand. Det betyr at ledsager er ansvarlig for trafikale feil, fartsbøter og eventuelle skader. Dette gjelder også promillegrensen - ledsager kan miste sitt eget førerkort hvis han eller hun har drukket alkohol.

Gjelder forsikringen under øvelseskjøring?

Standardbilforsikringen dekker som regel øvelseskjøring uten ekstra premie, så lenge reglene følges (ledsager, L-skilt, alder). Sjekk vilkårene hos eget forsikringsselskap før første tur. Får du skade under øvelseskjøring, er det ofte høyere egenandel for unge eller uerfarne sjåfører.

Mens du øvelseskjører

Tren teori jevnlig - ikke bare rett før prøven

Jevnlig teoritrening parallelt med øvelseskjøring gjør at både teori og praksis henger sammen. Mange forstår vikeplikt bedre når de samtidig øver i trafikken.

Start teoritreningen i dag
04Pris og tid

Pris, tid og antall kjøretimer

Hva koster det å ta lappen? Hvor lang tid tar det? Hvor mange kjøretimer trenger du? Svaret avhenger av hvor mye du øvelseskjører privat - men her er realistiske rammetall.

Hvorfor varierer prisen så mye? Statlige gebyrer er låst og obligatoriske kurs har fast pris. Det som flyter, er antall kjøretimer hos trafikkskole. Hver privat øvelseskjørte time sparer 700 til 1 000 kroner.

Totalprisen ligger typisk mellom 30 000 og 50 000 kroner. Obligatoriske kurs koster 8 000 til 12 000 kr. Statlige gebyrer er rundt 2 000 kr. Kjøretimer utgjør 60 prosent eller mer av totalen.

Tidsbruken varierer fra 6 uker (intensivkurs) til 24 måneder. De fleste bruker 6 til 12 måneder. 20 til 40 kjøretimer hos trafikkskole er typisk.

Hvor mye koster lappen for klasse B?

Totalkostnaden ligger typisk mellom 30 000 og 50 000 kroner. Variasjonen kommer fra antall kjøretimer, valg av trafikkskole og hvor mye du øvelseskjører privat. Statlige gebyrer (teoriprøve, oppkjøring, utstedelse) utgjør cirka 2 000 kroner. Resten er kjøretimer og obligatoriske kurs.

Hvor lang tid tar det å ta klasse B?

De fleste bruker 6-12 måneder fra trafikalt grunnkurs til ferdig førerkort. Med målrettet innsats og mye mengdetrening kan du klare det på 3-4 måneder. Intensivkurs kan komprimere prosessen til 3-6 uker, men da må du regne med høyere pris og mindre mengdetrening.

Hvor mange kjøretimer trenger jeg på trafikkskole?

Det er ingen lovpålagt minimum kjøretimer hos trafikkskole utover de obligatoriske trinnene. De fleste tar mellom 20 og 40 kjøretimer i tillegg til mengdetrening. Mengden avhenger av hvor raskt du lærer og hvor mye du kan øvelseskjøre privat. Trafikkskolen vurderer når du er klar for oppkjøring.

Kan jeg klare meg med bare det obligatoriske?

I teorien ja, men det er sjelden lurt. De obligatoriske trinnene (TGK, sikkerhetskurs på bane, sikkerhetskurs på vei) gir deg ikke nok timer bak rattet til å bli en trygg sjåfør. Statens vegvesen anbefaler minst 140 timer mengdetrening totalt for klasse B. Trafikkskolen vil heller ikke godkjenne deg for oppkjøring uten tilstrekkelig kompetanse.

Hva er obligatorisk opplæring for klasse B?

Det obligatoriske er trafikalt grunnkurs (17 timer), sikkerhetskurs på bane (4 timer, "glattkjøring") og sikkerhetskurs på veg (13 timer fordelt på 2 timer klasserom + 5 timer landeveiskjøring + 4 timer i variert trafikkmiljø + 2 timer avsluttende refleksjon). Sammen med veiledningstimer på trinn 2 og 3 utgjør dette cirka 35-40 timer obligatorisk undervisning. Resten er frivillig kjøretrening tilpasset ditt nivå.

Hvordan kan jeg gjøre førerkortet billigere?

Den klart største innsparingen kommer av å erstatte betalte kjøretimer med privat øvelseskjøring. Hver privat-kjørte time sparer 700-1 000 kroner. Andre tips: ta TGK tidlig (15-16 år) for å få lengst mulig mengdetreningsperiode, sammenlign minst tre trafikkskoler, kjør jevnt fremfor langt mellom timene, og bestå teoriprøven på første forsøk for å unngå nytt gebyr.

Den klart største innsparingen

Hver privat kjørte time sparer 700-1 000 kr i kjøretimer på trafikkskole. Erstatter du 20 betalte timer med privat øving, sparer du 14 000-20 000 kr. Det er forskjellen mellom et dyrt og et rimelig løp. Se full prisanalyse i billappen-guiden.
Spar tid og penger

Bestå teoriprøven på første forsøk

Hvert nytt prøveforsøk koster 480 kr pluss 14 dager venting. Med systematisk teoritrening består de fleste på første forsøk og slipper både gebyret og forsinkelsen.

Start teoritreningen
05Obligatoriske kurs

Trafikalt grunnkurs, mørkekjøring og glattkjøring

Tre obligatoriske kursdeler du må gjennomføre for klasse B. TGK er starten. Sikkerhetskurs på bane og på vei kommer mot slutten av løpet.

Hvorfor er disse kursene obligatoriske? De dekker situasjoner du sjelden møter i vanlig kjøretrening: glatt vei, mørke og lange landeveistrekninger. Du kan ikke kjøre opp uten dem.

TGK er på 17 timer. Den dekker fire områder: trafikkforståelse og risiko, førstehjelp, mørkekjøring og generell trafikkopplæring. Mørkekjøringen kan tas senere enn dagsdelen, men må være ferdig før oppkjøring.

Sikkerhetskurs på bane er på 4 timer. Folk sier «glattkjøring». Du lærer hvordan bilen oppfører seg når dekkene mister grep. Sikkerhetskurs på vei er på 9 timer. Du kjører lengre strekninger på landevei og oppsummerer hele opplæringen.

Hva inngår i trafikalt grunnkurs (TGK)?

TGK er på 17 timer og dekker fire hovedområder: trafikkforståelse og risiko (3 timer), førstehjelp (4 timer, inkl. praktisk øving og HLR), mørkekjøring (3 timer på kveldstid i mørket), og generell trafikkopplæring (7 timer i klasserom). Etter fullført kurs får du et bevis som registreres elektronisk hos Statens vegvesen.

Må jeg ta mørkekjøring?

Ja. Mørkekjøring er en obligatorisk del av TGK og må gjennomføres for at TGK skal være komplett. Den foregår i bil med trafikklærer en kveld etter mørkets frembrudd. Du må ha tatt mørkekjøring før du kan ta oppkjøring.

Kan jeg øvelseskjøre uten mørkekjøring?

Ja. Du kan begynne å øvelseskjøre etter at du har fullført dagsdelen av TGK, selv om du ikke har tatt mørkekjøring ennå. Men du kan ikke kjøre opp før mørkekjøringen er gjennomført. Mange tar TGK om sommeren/høsten og venter med mørkekjøringen til senere på høsten.

Når på året kan mørkekjøring tas?

Mørkekjøring tas i den mørke årstiden, typisk fra 1. november til 15. mars. I sommerhalvåret er det ikke mørkt nok i Norge til å tilfredsstille kravene. Bor du i Nord-Norge gjelder andre datoer pga. mørketid og midnattssol. Sjekk med trafikkskolen for lokale tider.

Hva skjer hvis jeg kjører opp før mørkekjøring er tatt?

Du får ikke avlegge oppkjøring før mørkekjøring er registrert som fullført hos Statens vegvesen. Møter du opp uten dette, blir du avvist og må betale gebyret på nytt for neste forsøk. Sjekk derfor med trafikkskolen at alle obligatoriske trinn er meldt inn før du booker oppkjøring.

Hva er sikkerhetskurs på bane (glattkjøring)?

Sikkerhetskurs på bane er det 4 timer lange kurset i trinn 4 hvor du øver på glatte forhold på en lukket bane. Du lærer hvordan bilen oppfører seg når dekkene mister grep, hvordan ABS og ESP fungerer, og hvordan bremselengden forandrer seg med farten. Det heter offisielt "sikkerhetskurs på bane", men i dagligtale sies det "glattkjøring", "glattbane" eller "banekjøring".

Mørkekjøring må være tatt før oppkjøring

Møter du opp til oppkjøring uten å ha registrert mørkekjøring som fullført, blir du avvist og må betale gebyret på nytt. Sjekk med trafikkskolen at alle obligatoriske trinn er meldt inn før du booker oppkjøringstime. Les den fulle guiden til trafikalt grunnkurs.
Bygg selvtillit før oppkjøring

Test deg selv på 45 spørsmål under tidspress

Eksamenssimulator med 90 minutter, 45 spørsmål og samme format som hos Statens vegvesen. Gjør prøvedagen forutsigbar.

Prøv eksamenssimulatoren
06Oppkjøring

Praktisk førerprøve (oppkjøring)

Den siste delen av løpet. Sensoren fra Statens vegvesen kjører med deg i 60-65 minutter og vurderer kjøreteknikk, trafikkforståelse, samhandling og sikkerhetsvurdering.

Oppkjøringen for klasse B (også kalt kjøreprøven, praktisk prøve eller praktisk førerprøve) tar cirka 75 minutter totalt. Du møter på trafikkstasjonen 10 minutter før, får 5-10 minutter sikkerhetskontroll på bilen, og kjører deretter cirka 60-65 minutter i variert trafikk. Sensoren gir ruteanvisning og observerer hvordan du løser oppgaver i sann tid.

Du må vise at du kan kjøre selvstendig og trygt. Sensor ser etter at du sjekker speil og blindsone som rutine, holder fartsgrense og følger fartsskilt, har riktig vikeplikt i kryss og rundkjøringer, plasserer deg korrekt før sving, og samhandler godt med andre trafikanter. Det er ikke krav om perfekt kjøring - men det skal være selvstendig og trygt.

Hva skjer på selve oppkjøringen?

Oppkjøringen tar cirka 75 minutter totalt. Cirka 10 minutter brukes på sikkerhetskontroll og introduksjon, 60-65 minutter på kjøring i variert trafikk, og resten på vurdering. Sensoren gir deg ruteanvisning og vurderer kjøringen din ut fra fire områder: kjøreteknikk, trafikkforståelse, samhandling og sikkerhetsvurdering.

Hvor lenge varer oppkjøringen?

Selve kjøringen varer cirka 60-65 minutter. Med sikkerhetskontroll og avsluttende samtale tar hele oppkjøringen rundt 75 minutter. Du blir bedt om å møte opp 10 minutter før time, så regn med opptil 90 minutter på trafikkstasjonen totalt.

Hva må være godkjent før jeg kan kjøre opp?

Før du kan kjøre opp må følgende være registrert hos Statens vegvesen: bestått teoriprøve, gyldig synstest, fullført trafikalt grunnkurs (med mørkekjøring), gjennomført sikkerhetskurs på bane og sikkerhetskurs på vei, samt godkjent veiledningstime på trinn 3. Trafikkskolen din må også ha meldt deg klar for oppkjøring.

Hva slags sikkerhetskontroll kan jeg få?

Sensoren spør deg om 2-4 vanlige sikkerhetskontrollpunkter på bilen. Eksempler: dekktrykk og slitasje, lyspærer (nær-, fjern- og bremslys), olje- og spylervæskenivå, ABS-lampe, vindusviskere og horn. Du må kunne forklare og fysisk vise hvordan du sjekker, men trenger ikke vite alt om motorens innside.

Hva skjer hvis jeg stryker på oppkjøring?

Stryker du på oppkjøringen, får du tilbakemelding fra sensor om hvilke områder som ikke var godkjent. Du må vente minst 14 dager før neste forsøk og betale et nytt gebyr (1 540 kr). Bruk ventetiden til ekstra kjøretimer på de svake områdene før du booker ny tid.

Hvor lenge må jeg vente før ny oppkjøring?

Det formelle minimumet mellom oppkjøringer er 14 dager. I praksis vil ledige timer ofte være lenger unna. I storbyer kan ventetiden for ledige oppkjøringstimer være 2-12 uker, og i pressede perioder enda mer. Sett deg på avbestillingsliste hos Statens vegvesen for å få ledige timer raskere.

Skal jeg ta oppkjøring på automat eller manuelt gir?

Tar du oppkjøring på manuell bil, får du førerkortet uten begrensninger. Tar du oppkjøring på automatgir, får du førerkortkode som begrenser deg til automatbil. Du kan senere oppgradere til manuell ved å ta en ny oppkjøring. De fleste anbefaler manuell hvis du har tid og økonomi, fordi det gir deg full frihet.

Skill teori og praksis

Bestå teoriprøven mens du venter på oppkjøringstime

Ventetid på oppkjøring kan være 4-12 uker i pressede områder. Bruk tiden til å bestå teoriprøven først, slik at alt er klart når oppkjøringstimen kommer.

Kom i gang nå
07Vikeplikt

Vikeplikt, rundkjøringer og høyreregelen

Vikeplikt er det viktigste enkelttemaet på teoriprøven og den hyppigste årsaken til stryk. Forstår du de tre hovedreglene, dekker du de fleste situasjonene.

Hvorfor er vikeplikt det vanskeligste på prøven? Det er fordi reglene veksler. I ett kryss har du vikeplikt for høyre. I neste rundkjøring har du vikeplikt for venstre. Skilt kan overstyre alt.

Tre hovedregler dekker det meste:

  • Høyreregelen: Du har vikeplikt for trafikk fra høyre i uregulerte kryss.
  • Inn i rundkjøring: Du har vikeplikt for trafikk som allerede er inne. Sjekk venstre.
  • Ut fra eiendom: Du har vikeplikt når du kjører ut fra parkeringsplass, gårdsplass eller eiendom.

Skilt og lyssignal overstyrer disse. Trikk har normalt forkjørsrett. I 50-sone har du vikeplikt for buss som forlater holdeplass. Fotgjengere har forkjørsrett i gangfelt. Syklister og elsparkesyklister har det ikke.

Huskeregel: Høyre er hellig, men skiltet vinner

I uregulert kryss vinner høyre. I rundkjøring vinner den som er inne. Et skilt vinner alltid over reglene.

Hvem har vikeplikt i et uregulert kryss?

I et uregulert kryss (uten skilt eller lyssignal) gjelder høyreregelen: du har vikeplikt for trafikk fra høyre. Tankegangen er enkel: ser du en bil komme fra din høyre side, må du slippe den fram. Det gjelder uansett om du kjører rett fram, til høyre eller venstre.

Hvordan fungerer høyreregelen?

Høyreregelen sier at du har vikeplikt for kjørende som kommer fra høyre. Den gjelder i kryss uten skilt, vegoppmerking eller lyssignal som regulerer vikeplikten. Hovedvei skiltet med "forkjørsvei" tilsidesetter høyreregelen. Innkjøring fra parkeringsplass, gårdsplass eller områder med "vikeplikt"-skilt har du selv vikeplikt fra.

Hvem har vikeplikt i rundkjøring?

I rundkjøring har trafikken som er på vei inn vikeplikt for trafikken som allerede er inne i rundkjøringen. Det er motsatt av høyreregelen: du må slippe trafikk fra venstre fram. Når du er inne i rundkjøringen, har du forkjørsrett. Sjekk venstre før du kjører inn.

Når skal jeg blinke i rundkjøring?

Du skal alltid blinke til høyre før du kjører ut av rundkjøringen, uansett hvor du kom inn. Du blinker ikke når du kjører inn i rundkjøringen, med mindre du tar første avkjøring til høyre. I praksis: blinker du for tidlig, kan andre tro du svinger ut tidligere enn du gjør, så blink først når du har passert avkjøringen før din.

Hvem har vikeplikt for buss som kjører ut fra holdeplass?

På veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere har du vikeplikt for buss som signaliserer at den vil ut fra holdeplass (trafikkreglene § 7 nr. 5). Bussen blinker til venstre, og du må slippe den fram. På veger med høyere fartsgrense gjelder ikke regelen, men du må uansett kjøre forsvarlig.

Hvem har vikeplikt for trikk?

Trikk har som hovedregel forkjørsrett over biler i kryss og rundkjøringer, også der hvor høyreregelen normalt ville gitt deg forkjørsrett. Du må alltid slippe trikken fram. Vær spesielt oppmerksom på trikkespor i Oslo, Bergen og Trondheim - disse kan være glatte og smale dekk kan låse seg i sporet.

Hva gjelder for sykkel og elsparkesykkel i gangfelt?

En syklist eller elsparkesyklist som krysser gangfelt har vikeplikt for kjøretøy på veien (annet enn der det er sykkelfelt). Bilen har derimot vikeplikt for fotgjengere som krysser gangfelt. Som bilfører bør du likevel være oppmerksom på syklister som ofte oppfører seg som fotgjengere ved gangfelt - kjør forsvarlig.

Hvem har vikeplikt ved utkjøring fra parkeringsplass?

Du har vikeplikt for all trafikk på offentlig vei når du kjører ut fra parkeringsplass, gårdsplass, eiendom eller utbygd område. Det samme gjelder fra fortauet ved bensinstasjoner og kjøpesentre. Dette kalles "vikeplikt ved utkjøring fra eiendom" og er en absolutt regel.

Tren på vikeplikt

Vikeplikt er det vanligste strykfaget - kjenn det godt

Tilpasset quiz på vikeplikt og rundkjøringer hjelper deg å automatisere reglene. Trener du dem til de sitter, blir oppkjøringen mye tryggere.

Start tilpasset quiz
08Skilt og lys

Skilt, vegoppmerking og lysbruk

Trafikkskilt deles i seks hovedkategorier. Form og farge avgjør betydningen. Vegoppmerking forteller hvor du kan kjøre og når du kan skifte felt eller passere.

Hovedkategoriene er: fareskilt (trekantet, hvit bunn, rød kant), forbudsskilt (rundt med rød kant), påbudsskilt (rundt med blå bunn), opplysningsskilt (rektangulært med blå/grønn bunn), serviceskilt (rektangulært med blå bunn og hvitt symbol), og vegvisningsskilt (større skilt med stedsnavn). Lærer du formene, kan du gjette betydningen før du leser tekst eller symbol.

Lysbruk handler om sikkerhet og høflighet. Nærlys er obligatorisk i mørke, dårlig sikt, tåke og tunneler. Fjernlys brukes på ubelyst vei i mørke når du ikke møter eller har noen foran deg - blend ned 200 meter før møtende kjøretøy. Tåkelys er reservert for faktisk dårlig sikt - tåkelys i klart vær er forbudt og blender andre.

Hva betyr de forskjellige skilttypene?

Trafikkskilt deles i hovedkategorier: fareskilt (trekantet, hvit bunn, rød kant - varsler om fare), forbudsskilt (rundt, hvit bunn, rød kant - sier hva du ikke må), påbudsskilt (rundt, blå bunn - sier hva du må gjøre), opplysningsskilt (rektangulært, blå/grønn bunn - gir info), serviceskilt (rektangulært, blå med hvitt symbol) og vegvisningsskilt (større, blå/grønn med stedsnavn).

Hva er forskjellen på fareskilt, forbudsskilt og påbudsskilt?

Form og farge avgjør betydningen: trekantet med rød kant er fareskilt (advarer om noe forut), rundt med rød kant er forbudsskilt (forbyr noe), rundt med blå bunn er påbudsskilt (krever en handling). Forbudsskilt og påbudsskilt gjelder fra skiltet og videre, mens fareskilt gjelder så langt fareforholdet rekker.

Hva betyr gul og hvit linje på veibanen?

Gul linje skiller motgående kjøreretninger. Heltrukken gul linje (sperrelinje) skal ikke krysses, mens stiplet gul linje (varsellinje) kan krysses ved forbikjøring hvis det er trygt. Hvit linje skiller kjørefelt i samme retning, og brukes ved kanten av kjørebanen. Heltrukken hvit kant linje markerer kjørebanens grense.

Når kan jeg bruke tåkelys?

Tåkelys foran kan brukes ved tåke, kraftig nedbør, snø eller annen sterk redusert sikt. Tåkelys bak må kun brukes ved meget dårlig sikt (under 50 meter) og må slås av når sikten bedrer seg, fordi de blender bilister bak. Tåkelys er forbudt å bruke i klart vær - det er straffbart og blender andre.

Må baklys være tent i tunnel?

Ja. I alle tunneler skal nærlys (og dermed baklys) være tent, uansett tunnelens lengde og om det er belysning inne. I Norge har biler dagslys (kjørelys) som er på automatisk - men dagslys er ikke nok i tunnel. Du må ha nærlys på, slik at både fronten og baken er belyst.

Når skal jeg bruke nærlys og fjernlys?

Nærlys skal være på når du kjører i mørke, dårlig sikt, tåke, regn, snøvær eller i tunnel. Dagslys (kjørelys) brukes på dagtid - men nærlys er obligatorisk når sikten er begrenset. Fjernlys brukes på ubelyste veier i mørket når det ikke kommer møtende trafikk eller noen kjører foran deg. Husk å blende ned 200 meter før møtende kjøretøy eller når du nærmer deg bil bakfra.

Lær alle 340+ trafikkskilt

TeoriPortalen har en komplett oversikt over alle trafikkskilt med form, farge, betydning og typiske eksamensspørsmål. Se trafikkskilt-guiden.
Visuell læring

Lær alle skilt med bilder og målrettet quiz

Skiltgjenkjenning er et av de største enkelttemaene på teoriprøven. Med visuell quiz på alle 340+ trafikkskilt sitter formene og betydningen raskere.

Start skiltquizen
09Fart og risiko

Fart, avstand, bremselengde og risiko

Fart er den enkeltfaktoren som styrer ulykkers alvorlighet mest. Bremselengde firedobles når farten dobles. Korrekt avstand og fart-tilpasning er kjernen i sikker kjøring.

Hvorfor er fart farligst av alt? Stoppelengden er ikke lineær. Bremselengden firedobles når farten dobles. Det er fysikk, ikke en regel.

Stoppelengden har to deler: reaksjonsstrekning og bremselengde. Reaksjonsstrekning er avstanden bilen kjører mens du oppdager faren og får foten på bremsen. Bremselengde er distansen fra du bremser til bilen står.

FartReaksjon (1 sek)Bremsing (tørt)Total stoppelengde
50 km/t14 m14 m28 m
80 km/t22 m36 m58 m
100 km/t28 m56 m84 m

Huskeregel: Dobbel fart, firdobbel brems

Det er den viktigste formelen i hele teoripensum. 100 km/t krever tre ganger så lang stoppelengde som 50 km/t. Glatt føre kan mangedoble den.

Hvordan regner jeg ut bremselengde og stoppelengde?

Stoppelengden består av reaksjonstid + bremselengde. En tommelfingerregel: i 50 km/t er reaksjonsstrekningen cirka 14 meter (ved 1 sekunds reaksjonstid) og bremselengden 14-18 meter på tørr asfalt. Total stoppelengde i 50 km/t er da rundt 28-32 meter. Bremselengden firedobles når farten dobles, fordi den øker med kvadratet av farten.

Hvor stor avstand skal jeg holde til bilen foran?

Tre-sekunders-regelen er det enkleste verktøyet: pek ut et fast punkt (skilt, lyktestolpe), og tell sekunder fra bilen foran passerer det til du selv passerer. Mindre enn tre sekunder = for kort. Ved dårlige forhold (regn, snø, mørke) bør du øke til 4-5 sekunder. Avstanden i meter forandrer seg med farten, men 3 sekunder gir alltid riktig minimum.

Hvordan påvirker fart bremselengden?

Bremselengden øker med kvadratet av farten. Det betyr at hvis du dobler farten, blir bremselengden fire ganger så lang. Tredobler du farten blir den ni ganger lengre. I 80 km/t er bremselengden over fire ganger lengre enn i 40 km/t. Derfor er fart den viktigste faktoren for ulykkers alvorlighet.

Hva gjør jeg på glatt føre?

På glatt føre senker du farten betydelig (40-60 prosent under skiltet fartsgrense), øker avstanden til bilen foran til 6-10 sekunder, og unngår brå bevegelser med ratt eller pedaler. Brems myk og tidlig, gir myk gass, sving stort i god avstand. Bruk piggdekk eller godkjente vinterdekk i sesongen, og test bremsene i lav fart hvis du er usikker på føreforholdene.

Hva er riktig fart i mørke, regn, snø og tåke?

Skiltet fartsgrense er en maksgrense, ikke et mål. I mørke bør du tilpasse farten til lyskjeglen din, slik at du kan stoppe innenfor det du ser med nærlys (typisk 30-50 m). I regn og snø reduseres veigrepet, og du bør ligge 20-40 prosent under fartsgrensen. I tåke kan sikt være under 50 meter - kjør så sakte at du kan stoppe innenfor sikten.

Du skal alltid kunne stoppe på den strekningen du ser er fri. Ser du ikke langt nok, kjør saktere.
Vegtrafikkloven § 6
Forstå fysikk på prøven

Beregningsspørsmål om fart og bremselengde er vanlige

Tilpasset quiz på fart, avstand og bremselengde gir deg trygghet på beregningene som ofte dukker opp på teoriprøven.

Tren på fartsspørsmål
10Praktisk kjøring

Manøvrering og praktisk kjøring

Plassering i kryss, speil og blindsone, feltskifte, rygging og parkering, forbikjøring. Disse er kjernen i den praktiske kjøringen og temaer du må mestre både i teori og oppkjøring.

Plassering i kryss handler om å gjøre hensikten din tydelig for andre trafikanter. Skal du svinge høyre, hold deg helt til høyre. Skal du svinge venstre, plasser deg ved midten (eller i venstre felt). Skal du rett fram, hold høyre eller midten i samme felt. Bruk blinklys minst 50 meter før, og ikke bytt mening i siste sekund.

Speil og blindsone-kontroll er kanskje det viktigste sensor ser etter på oppkjøringen. SBL-regelen (Speil, Blindsone, Lys) er en huskeregel for hver feltskifte og hver forbikjøring. Sjekk innvendig speil for trafikk bak, sjekk speil i den retningen du skal, sjekk blindsonen ved å snu hodet, og slå på blinklys i god tid. Avbryt manøveren hvis det ikke er trygt.

Hvordan plasserer jeg meg riktig i kryss?

Plasser deg i god tid før krysset. Skal du svinge til høyre, hold deg så langt til høyre som mulig. Skal du svinge til venstre, plasser deg ved midten av veien (eller i venstre kjørefelt på flerfeltsvei). Skal du rett fram, hold deg til høyre eller midt i feltet. Bruk blinklys i god tid (minst 50 meter før).

Når må jeg sjekke speil og blindsone?

Speil sjekkes konstant - regelen er hver 5-8 sekund. Blindsoner sjekkes alltid før hver manøver: feltskifte, forbikjøring, sving, igangkjøring fra fortauskanten, åpning av bildør. Speil dekker bare deler av sidene; bare et raskt blikk over skulderen viser blindsonen. Sensoren ser etter at du sjekker blindsonen som rutine.

Hvordan skifter jeg felt riktig?

Bruk SBL-regelen: Speil, Blindsone, Lys (blinklys). 1) Sjekk innvendig speil for trafikk bak. 2) Sjekk speil i den retningen du skal. 3) Sjekk blindsonen ved å se over skulderen. 4) Slå på blinklys i god tid. 5) Hold farten og skift mykt. Avbryt alltid feltskiftet hvis det ikke er trygt - aldri tving deg gjennom.

Hvordan rygger, parkerer og snur jeg trygt?

Rygging: snu hodet og se direkte ut bakvinduet, gå sakte, bruk speil som hjelp ikke hovedinformasjon. Parkering: still deg parallelt med bilen foran, rygg inn med fullt rattutslag, rett opp når bakhjulet er ved bilens midte. Snuing: bruk lommer, gårdsplasser eller t-snuing - aldri på smale veier eller bakketopper med dårlig sikt.

Når er forbikjøring lov og når er det ulovlig?

Forbikjøring er lov når sikten er god, det er stiplet midtlinje (eller stiplet sammen med heltrukken på din side), og det er trygt å kjøre forbi. Det er forbudt: ved heltrukken sperrelinje på din side, før kryss, før bakketopp eller sving med dårlig sikt, foran fotgjengerfelt, ved skilt "forbikjøring forbudt", og i tunneler uten egen forbikjøringsfelt.

Klar for oppkjøring?

Bestå teorien og fokuser på praktisk kjøring

Med teorien på plass kan du bruke alle kjøretimene på praktisk teknikk - speil, blindsone, plassering og samhandling. Det er det sensoren ser etter.

Start teoritreningen
11Søknad og helse

Søknad, vandelskontroll og helsekrav

Før du kan ta teoriprøven må du søke om førerkort hos Statens vegvesen. Søknaden inkluderer synstest og vandelssjekk. For de fleste går alt elektronisk via vegvesen.no og BankID.

Søknadsprosessen starter på vegvesen.no under «Min side». Du logger inn med BankID, fyller ut et digitalt skjema, og laster opp passbilde (eller leverer det på trafikkstasjonen). Synstest fra optiker er en del av søknaden, og resultatet sendes elektronisk til Statens vegvesen. Vandelssjekken kjøres automatisk mot politiets registre.

De fleste under 60 år trenger ikke helseattest fra lege. Du må kun ha helseattest hvis du har spesifikke helsetilstander som kan påvirke kjøreevnen: alvorlig syns- eller hørselssykdom, epilepsi, diabetes med insulinbehandling, alvorlig hjertesykdom eller psykiatriske diagnoser med relevant medisinering. Søk i god tid - vandelssjekken alene tar 1-3 uker, mer ved anmerkninger.

Må jeg søke om førerkort før teoriprøven?

Ja. Du må søke om førerkort via vegvesen.no ("Min side") før du kan ta teori- eller oppkjøring. Søknaden inkluderer en vandelssjekk og synstest. Du laster opp passbilde digitalt eller leverer det på trafikkstasjonen. Søknaden må være ferdig behandlet og godkjent av Statens vegvesen før du møter til prøve.

Hvor lang tid tar vandelskontrollen?

Vandelskontrollen for klasse B skjer automatisk når du sender søknad via Min side på vegvesen.no, og tar normalt 2 til 4 uker. Det er ingen separat politiattest du må skaffe selv. Godkjent vandel er gyldig i seks måneder, og søknaden re-vurderes hver fjerde måned i opptil tre år. Søk derfor i god tid før du planlegger teoriprøven.

Må jeg levere synsattest eller helseattest?

Synstest fra optiker er obligatorisk og leveres som del av førerkortsøknaden. Helseattest fra lege kreves bare hvis du har spesifikke helsetilstander (epilepsi, diabetes med insulin, alvorlig syn-, hørsels- eller hjertesykdom). For de aller fleste under 60 år holder det med synsattest.

Hvordan gir jeg trafikkskolen fullmakt?

Trafikkskolen din kan registrere fullført opplæring og melde deg klar for prøve via "Min side" hos Statens vegvesen. For å gjøre dette må du gi skolen fullmakt - de hjelper deg med dette ved første time, og du logger inn med BankID for å gi tilgang. Fullmakten gjelder bare opplæringsregistreringer, ikke andre tjenester.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke har norsk personnummer?

Har du D-nummer (midlertidig identifikasjon) kan du normalt ta førerkort, men trenger oppholdstillatelse for å få utstedt fysisk kort. Studenter, asylsøkere og arbeidsinnvandrere må ha registrert opphold i Norge i minst 6 måneder før de kan søke om førerkort. Sjekk vegvesen.no eller kontakt nærmeste trafikkstasjon for veiledning.

Hvor lenge er førerkortet gyldig etter utstedelse?

Førerkort klasse B er normalt gyldig i 15 år. Helseattest kreves ikke for klasse B før etter fylte 80 år. Fra 77 år kan du fornye for tid etter 80, og fra 80 år kreves gyldig helseattest for å beholde føreretten. Førerkort utstedt før 2013 må fornyes innen 1. januar 2033 til moderne plastkort.

Søk minst 4 uker før teoriprøven

Søknaden må være ferdig behandlet og godkjent før du kan ta teoriprøven. Vandelssjekken tar normalt 1-3 uker, lenger ved anmerkninger. Søk derfor i god tid - minst 4 uker før ønsket prøvedato. Du kan starte både TGK og øvelseskjøring uten godkjent søknad, men ikke prøvene.

Alle spørsmål om klasse B samlet

Teoriprøven for klasse B har 45 flervalgsspørsmål. Du har 90 minutter. Antall spørsmål varierer per førerkortklasse: motorsykkel (A/A1/A2) har 40, moped (AM146/AM147) og snøscooter (S) har 30, lastebil C og buss D har 45, mens C1, CE og D1 har 30.
Du kan ha maksimalt 7 feil av 45 spørsmål for å bestå teoriprøven for klasse B. Det tilsvarer 38 riktige eller cirka 85 prosent. Det er ingen trekkpunkt for galt svar, så det lønner seg alltid å gjette dersom du er usikker. I 2024 strøk 44 prosent av kandidatene på klasse B ifølge Statens vegvesens statistikk (cirka 62 600 av 142 241 prøver). Strykprosenten har ligget mellom 37 og 52 prosent siden 2015. Bunnpunktet var i 2018 med 52 prosent stryk. Beste år var 2021 med 37 prosent stryk under pandemien.
Du kan tidligst ta teoriprøven seks måneder før du fyller 18 år, altså fra du er 17 år og 6 måneder. Da må du ha gjennomført trafikalt grunnkurs (TGK), bestått synstest og ha gyldig legitimasjon med bilde. Selve førerkortet får du ikke før du fyller 18 og har bestått oppkjøringen.
Bestått teoriprøve er gyldig i tre år. Du har altså tre år på deg til å ta og bestå oppkjøringen. Stryker du ikke teoriprøven og ikke har bestått oppkjøringen innen tre år, må du ta teoriprøven på nytt. For lastebil og buss følger gyldigheten YSK-reglene.
Stryker du må du vente minst 14 dager før du kan ta prøven på nytt. Du må betale gebyret (480 kr) på nytt for hvert forsøk. Det er ingen øvre grense for antall forsøk. Etter prøven får du tilbakemelding på hvilke emner du gjorde feil på - bruk ventetiden til å trene målrettet på akkurat de områdene.
Ja. Statens vegvesen tilbyr teoriprøven på flere språk i tillegg til norsk bokmål og nynorsk: blant annet engelsk, arabisk, sorani, tyrkisk, urdu, somali, polsk, russisk, tigrinja og persisk. Sjekk vegvesen.no for oppdatert liste, fordi tilgjengelige språk kan variere mellom trafikkstasjonene.
Ja. Statens vegvesen tilbyr lydopplesning på de fleste språkene, både på skjerm og med hodetelefoner. Har du dokumenterte lese- og skrivevansker, dysleksi eller andre særlige behov, kan du få utvidet tid (typisk dobbel tid) og hjelp av tolk. Du må søke om tilrettelegging i god tid før prøven og legge ved dokumentasjon fra lege, PPT eller psykolog.
Teoriprøven for klasse B koster 480 kr per forsøk. Gebyret er det samme uansett om du består eller stryker, og må betales på nytt for hver gang du møter til prøve. I tillegg kommer eventuelle kostnader for teoritrening og kursmateriell.
Du kan øvelseskjøre i bil fra du fyller 16 år, forutsatt at du har gjennomført trafikalt grunnkurs (TGK). Tar du TGK på sommeren, kan du starte mørkekjøringsdelen senere på høsten/vinteren. Mengdetrening begynner du gjerne med ledsager hjemme, og kombinerer det med kjøretimer på trafikkskole.
Ja. TGK er obligatorisk før du kan øvelseskjøre privat eller ta kjøretimer. Kurset dekker grunnleggende trafikkforståelse, førstehjelp og mørkekjøring og er på 17 timer totalt. Tar du klasse B først, slipper du å ta TGK på nytt senere for andre klasser.
Ledsager må være minst 25 år, ha hatt klasse B-førerkort sammenhengende i minst fem år, og må ikke ha hatt førerkortet inndratt i denne perioden. Ledsageren må sitte i forsetet, være edru (under 0,2 promille) og ellers oppfylle alle vilkår for å selv kunne kjøre bilen.
Rødt L-skilt skal sitte godt synlig på baksiden av bilen under øvelseskjøring. Ledsager må kunne se bakover, så et eget speil for ledsager anbefales sterkt selv om det ikke er et absolutt lovkrav for privatbil. Trafikkskolens biler har dobbeltpedaler og ekstra speil. Privat øvelseskjøring krever ikke dobbeltpedaler.
Ja, det er lov å ha passasjerer i baksetet under øvelseskjøring, men ledsageren må sitte foran. Tenk likevel på at flere passasjerer kan distrahere både fører og ledsager. Tidlig i øvelseskjøringen er det best å være alene med ledsager til du har trygg rutine.
Norsk øvelseskjøring er ikke automatisk lov i andre land. Hvert land har egne regler. I Sverige og Danmark gjelder norske regler i et begrenset omfang dersom du fortsatt er bosatt i Norge, men utenfor Norden frarådes det. Forsikringen din kan også slutte å gjelde, så sjekk med forsikringsselskapet og ambassaden i destinasjonslandet.
Under øvelseskjøring regnes ledsageren som fører i juridisk forstand. Det betyr at ledsager er ansvarlig for trafikale feil, fartsbøter og eventuelle skader. Dette gjelder også promillegrensen - ledsager kan miste sitt eget førerkort hvis han eller hun har drukket alkohol.
Standardbilforsikringen dekker som regel øvelseskjøring uten ekstra premie, så lenge reglene følges (ledsager, L-skilt, alder). Sjekk vilkårene hos eget forsikringsselskap før første tur. Får du skade under øvelseskjøring, er det ofte høyere egenandel for unge eller uerfarne sjåfører.
Totalkostnaden ligger typisk mellom 30 000 og 50 000 kroner. Variasjonen kommer fra antall kjøretimer, valg av trafikkskole og hvor mye du øvelseskjører privat. Statlige gebyrer (teoriprøve, oppkjøring, utstedelse) utgjør cirka 2 000 kroner. Resten er kjøretimer og obligatoriske kurs.
De fleste bruker 6-12 måneder fra trafikalt grunnkurs til ferdig førerkort. Med målrettet innsats og mye mengdetrening kan du klare det på 3-4 måneder. Intensivkurs kan komprimere prosessen til 3-6 uker, men da må du regne med høyere pris og mindre mengdetrening.
Det er ingen lovpålagt minimum kjøretimer hos trafikkskole utover de obligatoriske trinnene. De fleste tar mellom 20 og 40 kjøretimer i tillegg til mengdetrening. Mengden avhenger av hvor raskt du lærer og hvor mye du kan øvelseskjøre privat. Trafikkskolen vurderer når du er klar for oppkjøring.
I teorien ja, men det er sjelden lurt. De obligatoriske trinnene (TGK, sikkerhetskurs på bane, sikkerhetskurs på vei) gir deg ikke nok timer bak rattet til å bli en trygg sjåfør. Statens vegvesen anbefaler minst 140 timer mengdetrening totalt for klasse B. Trafikkskolen vil heller ikke godkjenne deg for oppkjøring uten tilstrekkelig kompetanse.
Det obligatoriske er trafikalt grunnkurs (17 timer), sikkerhetskurs på bane (4 timer, "glattkjøring") og sikkerhetskurs på veg (13 timer fordelt på 2 timer klasserom + 5 timer landeveiskjøring + 4 timer i variert trafikkmiljø + 2 timer avsluttende refleksjon). Sammen med veiledningstimer på trinn 2 og 3 utgjør dette cirka 35-40 timer obligatorisk undervisning. Resten er frivillig kjøretrening tilpasset ditt nivå.
Den klart største innsparingen kommer av å erstatte betalte kjøretimer med privat øvelseskjøring. Hver privat-kjørte time sparer 700-1 000 kroner. Andre tips: ta TGK tidlig (15-16 år) for å få lengst mulig mengdetreningsperiode, sammenlign minst tre trafikkskoler, kjør jevnt fremfor langt mellom timene, og bestå teoriprøven på første forsøk for å unngå nytt gebyr.
TGK er på 17 timer og dekker fire hovedområder: trafikkforståelse og risiko (3 timer), førstehjelp (4 timer, inkl. praktisk øving og HLR), mørkekjøring (3 timer på kveldstid i mørket), og generell trafikkopplæring (7 timer i klasserom). Etter fullført kurs får du et bevis som registreres elektronisk hos Statens vegvesen.
Ja. Mørkekjøring er en obligatorisk del av TGK og må gjennomføres for at TGK skal være komplett. Den foregår i bil med trafikklærer en kveld etter mørkets frembrudd. Du må ha tatt mørkekjøring før du kan ta oppkjøring.
Ja. Du kan begynne å øvelseskjøre etter at du har fullført dagsdelen av TGK, selv om du ikke har tatt mørkekjøring ennå. Men du kan ikke kjøre opp før mørkekjøringen er gjennomført. Mange tar TGK om sommeren/høsten og venter med mørkekjøringen til senere på høsten.
Mørkekjøring tas i den mørke årstiden, typisk fra 1. november til 15. mars. I sommerhalvåret er det ikke mørkt nok i Norge til å tilfredsstille kravene. Bor du i Nord-Norge gjelder andre datoer pga. mørketid og midnattssol. Sjekk med trafikkskolen for lokale tider.
Du får ikke avlegge oppkjøring før mørkekjøring er registrert som fullført hos Statens vegvesen. Møter du opp uten dette, blir du avvist og må betale gebyret på nytt for neste forsøk. Sjekk derfor med trafikkskolen at alle obligatoriske trinn er meldt inn før du booker oppkjøring.
Sikkerhetskurs på bane er det 4 timer lange kurset i trinn 4 hvor du øver på glatte forhold på en lukket bane. Du lærer hvordan bilen oppfører seg når dekkene mister grep, hvordan ABS og ESP fungerer, og hvordan bremselengden forandrer seg med farten. Det heter offisielt "sikkerhetskurs på bane", men i dagligtale sies det "glattkjøring", "glattbane" eller "banekjøring".
Oppkjøringen tar cirka 75 minutter totalt. Cirka 10 minutter brukes på sikkerhetskontroll og introduksjon, 60-65 minutter på kjøring i variert trafikk, og resten på vurdering. Sensoren gir deg ruteanvisning og vurderer kjøringen din ut fra fire områder: kjøreteknikk, trafikkforståelse, samhandling og sikkerhetsvurdering.
Selve kjøringen varer cirka 60-65 minutter. Med sikkerhetskontroll og avsluttende samtale tar hele oppkjøringen rundt 75 minutter. Du blir bedt om å møte opp 10 minutter før time, så regn med opptil 90 minutter på trafikkstasjonen totalt.
Før du kan kjøre opp må følgende være registrert hos Statens vegvesen: bestått teoriprøve, gyldig synstest, fullført trafikalt grunnkurs (med mørkekjøring), gjennomført sikkerhetskurs på bane og sikkerhetskurs på vei, samt godkjent veiledningstime på trinn 3. Trafikkskolen din må også ha meldt deg klar for oppkjøring.
Sensoren spør deg om 2-4 vanlige sikkerhetskontrollpunkter på bilen. Eksempler: dekktrykk og slitasje, lyspærer (nær-, fjern- og bremslys), olje- og spylervæskenivå, ABS-lampe, vindusviskere og horn. Du må kunne forklare og fysisk vise hvordan du sjekker, men trenger ikke vite alt om motorens innside.
Stryker du på oppkjøringen, får du tilbakemelding fra sensor om hvilke områder som ikke var godkjent. Du må vente minst 14 dager før neste forsøk og betale et nytt gebyr (1 540 kr). Bruk ventetiden til ekstra kjøretimer på de svake områdene før du booker ny tid.
Det formelle minimumet mellom oppkjøringer er 14 dager. I praksis vil ledige timer ofte være lenger unna. I storbyer kan ventetiden for ledige oppkjøringstimer være 2-12 uker, og i pressede perioder enda mer. Sett deg på avbestillingsliste hos Statens vegvesen for å få ledige timer raskere.
Tar du oppkjøring på manuell bil, får du førerkortet uten begrensninger. Tar du oppkjøring på automatgir, får du førerkortkode som begrenser deg til automatbil. Du kan senere oppgradere til manuell ved å ta en ny oppkjøring. De fleste anbefaler manuell hvis du har tid og økonomi, fordi det gir deg full frihet.
I et uregulert kryss (uten skilt eller lyssignal) gjelder høyreregelen: du har vikeplikt for trafikk fra høyre. Tankegangen er enkel: ser du en bil komme fra din høyre side, må du slippe den fram. Det gjelder uansett om du kjører rett fram, til høyre eller venstre.
Høyreregelen sier at du har vikeplikt for kjørende som kommer fra høyre. Den gjelder i kryss uten skilt, vegoppmerking eller lyssignal som regulerer vikeplikten. Hovedvei skiltet med "forkjørsvei" tilsidesetter høyreregelen. Innkjøring fra parkeringsplass, gårdsplass eller områder med "vikeplikt"-skilt har du selv vikeplikt fra.
I rundkjøring har trafikken som er på vei inn vikeplikt for trafikken som allerede er inne i rundkjøringen. Det er motsatt av høyreregelen: du må slippe trafikk fra venstre fram. Når du er inne i rundkjøringen, har du forkjørsrett. Sjekk venstre før du kjører inn.
Du skal alltid blinke til høyre før du kjører ut av rundkjøringen, uansett hvor du kom inn. Du blinker ikke når du kjører inn i rundkjøringen, med mindre du tar første avkjøring til høyre. I praksis: blinker du for tidlig, kan andre tro du svinger ut tidligere enn du gjør, så blink først når du har passert avkjøringen før din.
På veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere har du vikeplikt for buss som signaliserer at den vil ut fra holdeplass (trafikkreglene § 7 nr. 5). Bussen blinker til venstre, og du må slippe den fram. På veger med høyere fartsgrense gjelder ikke regelen, men du må uansett kjøre forsvarlig.
Trikk har som hovedregel forkjørsrett over biler i kryss og rundkjøringer, også der hvor høyreregelen normalt ville gitt deg forkjørsrett. Du må alltid slippe trikken fram. Vær spesielt oppmerksom på trikkespor i Oslo, Bergen og Trondheim - disse kan være glatte og smale dekk kan låse seg i sporet.
En syklist eller elsparkesyklist som krysser gangfelt har vikeplikt for kjøretøy på veien (annet enn der det er sykkelfelt). Bilen har derimot vikeplikt for fotgjengere som krysser gangfelt. Som bilfører bør du likevel være oppmerksom på syklister som ofte oppfører seg som fotgjengere ved gangfelt - kjør forsvarlig.
Du har vikeplikt for all trafikk på offentlig vei når du kjører ut fra parkeringsplass, gårdsplass, eiendom eller utbygd område. Det samme gjelder fra fortauet ved bensinstasjoner og kjøpesentre. Dette kalles "vikeplikt ved utkjøring fra eiendom" og er en absolutt regel.
Trafikkskilt deles i hovedkategorier: fareskilt (trekantet, hvit bunn, rød kant - varsler om fare), forbudsskilt (rundt, hvit bunn, rød kant - sier hva du ikke må), påbudsskilt (rundt, blå bunn - sier hva du må gjøre), opplysningsskilt (rektangulært, blå/grønn bunn - gir info), serviceskilt (rektangulært, blå med hvitt symbol) og vegvisningsskilt (større, blå/grønn med stedsnavn).
Form og farge avgjør betydningen: trekantet med rød kant er fareskilt (advarer om noe forut), rundt med rød kant er forbudsskilt (forbyr noe), rundt med blå bunn er påbudsskilt (krever en handling). Forbudsskilt og påbudsskilt gjelder fra skiltet og videre, mens fareskilt gjelder så langt fareforholdet rekker.
Gul linje skiller motgående kjøreretninger. Heltrukken gul linje (sperrelinje) skal ikke krysses, mens stiplet gul linje (varsellinje) kan krysses ved forbikjøring hvis det er trygt. Hvit linje skiller kjørefelt i samme retning, og brukes ved kanten av kjørebanen. Heltrukken hvit kant linje markerer kjørebanens grense.
Tåkelys foran kan brukes ved tåke, kraftig nedbør, snø eller annen sterk redusert sikt. Tåkelys bak må kun brukes ved meget dårlig sikt (under 50 meter) og må slås av når sikten bedrer seg, fordi de blender bilister bak. Tåkelys er forbudt å bruke i klart vær - det er straffbart og blender andre.
Ja. I alle tunneler skal nærlys (og dermed baklys) være tent, uansett tunnelens lengde og om det er belysning inne. I Norge har biler dagslys (kjørelys) som er på automatisk - men dagslys er ikke nok i tunnel. Du må ha nærlys på, slik at både fronten og baken er belyst.
Nærlys skal være på når du kjører i mørke, dårlig sikt, tåke, regn, snøvær eller i tunnel. Dagslys (kjørelys) brukes på dagtid - men nærlys er obligatorisk når sikten er begrenset. Fjernlys brukes på ubelyste veier i mørket når det ikke kommer møtende trafikk eller noen kjører foran deg. Husk å blende ned 200 meter før møtende kjøretøy eller når du nærmer deg bil bakfra.
Stoppelengden består av reaksjonstid + bremselengde. En tommelfingerregel: i 50 km/t er reaksjonsstrekningen cirka 14 meter (ved 1 sekunds reaksjonstid) og bremselengden 14-18 meter på tørr asfalt. Total stoppelengde i 50 km/t er da rundt 28-32 meter. Bremselengden firedobles når farten dobles, fordi den øker med kvadratet av farten.
Tre-sekunders-regelen er det enkleste verktøyet: pek ut et fast punkt (skilt, lyktestolpe), og tell sekunder fra bilen foran passerer det til du selv passerer. Mindre enn tre sekunder = for kort. Ved dårlige forhold (regn, snø, mørke) bør du øke til 4-5 sekunder. Avstanden i meter forandrer seg med farten, men 3 sekunder gir alltid riktig minimum.
Bremselengden øker med kvadratet av farten. Det betyr at hvis du dobler farten, blir bremselengden fire ganger så lang. Tredobler du farten blir den ni ganger lengre. I 80 km/t er bremselengden over fire ganger lengre enn i 40 km/t. Derfor er fart den viktigste faktoren for ulykkers alvorlighet.
På glatt føre senker du farten betydelig (40-60 prosent under skiltet fartsgrense), øker avstanden til bilen foran til 6-10 sekunder, og unngår brå bevegelser med ratt eller pedaler. Brems myk og tidlig, gir myk gass, sving stort i god avstand. Bruk piggdekk eller godkjente vinterdekk i sesongen, og test bremsene i lav fart hvis du er usikker på føreforholdene.
Skiltet fartsgrense er en maksgrense, ikke et mål. I mørke bør du tilpasse farten til lyskjeglen din, slik at du kan stoppe innenfor det du ser med nærlys (typisk 30-50 m). I regn og snø reduseres veigrepet, og du bør ligge 20-40 prosent under fartsgrensen. I tåke kan sikt være under 50 meter - kjør så sakte at du kan stoppe innenfor sikten.
Plasser deg i god tid før krysset. Skal du svinge til høyre, hold deg så langt til høyre som mulig. Skal du svinge til venstre, plasser deg ved midten av veien (eller i venstre kjørefelt på flerfeltsvei). Skal du rett fram, hold deg til høyre eller midt i feltet. Bruk blinklys i god tid (minst 50 meter før).
Speil sjekkes konstant - regelen er hver 5-8 sekund. Blindsoner sjekkes alltid før hver manøver: feltskifte, forbikjøring, sving, igangkjøring fra fortauskanten, åpning av bildør. Speil dekker bare deler av sidene; bare et raskt blikk over skulderen viser blindsonen. Sensoren ser etter at du sjekker blindsonen som rutine.
Bruk SBL-regelen: Speil, Blindsone, Lys (blinklys). 1) Sjekk innvendig speil for trafikk bak. 2) Sjekk speil i den retningen du skal. 3) Sjekk blindsonen ved å se over skulderen. 4) Slå på blinklys i god tid. 5) Hold farten og skift mykt. Avbryt alltid feltskiftet hvis det ikke er trygt - aldri tving deg gjennom.
Rygging: snu hodet og se direkte ut bakvinduet, gå sakte, bruk speil som hjelp ikke hovedinformasjon. Parkering: still deg parallelt med bilen foran, rygg inn med fullt rattutslag, rett opp når bakhjulet er ved bilens midte. Snuing: bruk lommer, gårdsplasser eller t-snuing - aldri på smale veier eller bakketopper med dårlig sikt.
Forbikjøring er lov når sikten er god, det er stiplet midtlinje (eller stiplet sammen med heltrukken på din side), og det er trygt å kjøre forbi. Det er forbudt: ved heltrukken sperrelinje på din side, før kryss, før bakketopp eller sving med dårlig sikt, foran fotgjengerfelt, ved skilt "forbikjøring forbudt", og i tunneler uten egen forbikjøringsfelt.
Ja. Du må søke om førerkort via vegvesen.no ("Min side") før du kan ta teori- eller oppkjøring. Søknaden inkluderer en vandelssjekk og synstest. Du laster opp passbilde digitalt eller leverer det på trafikkstasjonen. Søknaden må være ferdig behandlet og godkjent av Statens vegvesen før du møter til prøve.
Vandelskontrollen for klasse B skjer automatisk når du sender søknad via Min side på vegvesen.no, og tar normalt 2 til 4 uker. Det er ingen separat politiattest du må skaffe selv. Godkjent vandel er gyldig i seks måneder, og søknaden re-vurderes hver fjerde måned i opptil tre år. Søk derfor i god tid før du planlegger teoriprøven.
Synstest fra optiker er obligatorisk og leveres som del av førerkortsøknaden. Helseattest fra lege kreves bare hvis du har spesifikke helsetilstander (epilepsi, diabetes med insulin, alvorlig syn-, hørsels- eller hjertesykdom). For de aller fleste under 60 år holder det med synsattest.
Trafikkskolen din kan registrere fullført opplæring og melde deg klar for prøve via "Min side" hos Statens vegvesen. For å gjøre dette må du gi skolen fullmakt - de hjelper deg med dette ved første time, og du logger inn med BankID for å gi tilgang. Fullmakten gjelder bare opplæringsregistreringer, ikke andre tjenester.
Har du D-nummer (midlertidig identifikasjon) kan du normalt ta førerkort, men trenger oppholdstillatelse for å få utstedt fysisk kort. Studenter, asylsøkere og arbeidsinnvandrere må ha registrert opphold i Norge i minst 6 måneder før de kan søke om førerkort. Sjekk vegvesen.no eller kontakt nærmeste trafikkstasjon for veiledning.
Førerkort klasse B er normalt gyldig i 15 år. Helseattest kreves ikke for klasse B før etter fylte 80 år. Fra 77 år kan du fornye for tid etter 80, og fra 80 år kreves gyldig helseattest for å beholde føreretten. Førerkort utstedt før 2013 må fornyes innen 1. januar 2033 til moderne plastkort.
Dokumentasjon

Kilder og referanser

Artikkelen bygger på offisielle kilder fra norske myndigheter og fagfellevurdert forskning. For oppdatert informasjon, se publikasjonene direkte.

  1. [01]
    Førerkort klasse B - personbil

    Statens vegvesen · Oppdatert 2026

  2. [02]
    Teoriprøven

    Statens vegvesen · Oppdatert 2026

  3. [03]
    Praktisk førerprøve

    Statens vegvesen · Oppdatert 2026

  4. [04]
    Øvelseskjøring og ledsagerkrav

    Statens vegvesen · Oppdatert 2026

  5. [05]
    Altfor mange stryker på teoriprøven (statistikk 2024)

    Statens vegvesen · Publisert januar 2025

  6. [06]
    Statistikk førerprøver og førerkort

    Statens vegvesen · Oppdatert løpende

  7. [07]
  8. [08]
  9. [09]
  10. [10]
Klasse B teoritrening

Bestå teoriprøven for klasse B

Med TeoriPortalen får du hele læringsplattformen for klasse B: interaktiv teoribok, ubegrensede øvingsprøver med 45 spørsmål, eksamenssimulator og målrettet quiz på dine svake områder.

  • Interaktiv e-bok
  • Ubegrensede quiz og teoriprøver
  • Tilpasset quiz etter svake områder
  • Alle 340+ trafikkskilt
  • Dashbordsymboler
  • Læringsspill
  • Personlig progresjon
  • Kundesupport
  • Oppdateres fortløpende
Start teoritreningen for klasse B
TeoriPortalen-appen viser dashbordet for personbil